Side:"Haustbragd" av Marthine Emilie Strømme (1930).pdf/16

Fra Wikikilden
Hopp til navigering Hopp til søk
Denne siden er korrekturlest


SOLSTRÅLER

Den stod i margen i bladet,
en hilsen så varm og så øm.
Det stod: «fra ungdomsvennen».
Det lyder mest som en deilig drøm.

Snart femti år er ledne
siden det bånd blev knyttet
et bånd av de edleste, ærligste rene
som navnet vennskap benyttet.

Men vennene tidlig skilltes;
hver fant sin opgave, sin vei,
med høistemte lengsler og hugsmål,
mens lagnaden «somtid» sa nei.

Ja, solskinn og regn det er grovær
til yrke og modning i ensomme år.
Mens gleden kan løfte og høine,
kun helten kan smile til sår.

Nu minnenes harpe gir flertonig klang,
mens solstreif og stjernelys letter min gang.
Velsignede alfer som solstråler sendte!
Den siste en hilsen i bladets rand.

14