Peter van Heeren har faat blod paa tand/08
«Undskyld at jeg avbryter et øieblik, min kjære bolschevik,» sa Peter, som i dette øieblik kom ind av døren. «Fordømt daarlig vane at avbryte folk som er midt oppe i en belivet samtale, men det har ikke vært mulig for mig at faa et ord ind paakant engang. Bevare mig vel hvor De er blit snaksom.
Hallo, Mummy, har du det bra paa din nye lystyacht?»
Han gik rolig bort til de to damer og kysset sin mor paa kindet og Tatjana paa haanden.
Sibileff smilte.
«Saa De er kommet ombord allikevel, hr. van Heeren,» sa han. «Har De papirene med Dem?»
Peter saa rolig paa ham.
«Alvorlig talt, kjære bolschevik, hadde De egentlig tænkt Dem det?» sa han. «Papirene er fremdeles i London.»
Sibileff smilte fremdeles.
«De er paa vildspor, unge ven,» sa han, «jeg vet meget godt at De ikke har papirene, men jeg vet ogsaa at de ikke er i London. Sikkerhetshvælvet i Middlesex bank blev sprængt i luften inat.»
En som kjendte Peter godt vilde ha kunnet se paa et næsten umerkelig træk ved øinene at han virkelig var forbauset.
«Gratulerer Sibileff,» sa han, «virkelig et pent planlagt kup. Tænk om jeg virkelig var reist til London, det vilde blit en skuffelse. Heldigvis, — kan man vel si, — var jeg optat paa anden maate.»
Like fra Peter kom ned til Sibileff og damerne hadde der vært uro ombord paa skibet. Alle steder løp folk frem og tilbake, — hæse kommandorop, skjældsord opblandet med glad beruset latter, — alt tydet paa at noget foregik.
«Hvad er dette for en larm alle steder her?» spurte fru van Heeren misfornøiet.
«Som jeg tidligere har forklart, Madame,» svarte Sibileff, «vi reiser.»
Tatjana og fru van Heeren saa paa Peter.
«Sibileff er ikke rigtig inde i den nautiske terminologi,» sa Peter. «Det heter: Vi gaar fra borde.»
«Hvad mener De?»
«Jeg mener: Vi forlater skibet, abandonerer skuten, ror iland, forstaar De.»
Sibileff saa sig forvirret om et øieblik og sprang op paa dæk.
Peter tændte en cigaret.
«Naar han kommer tilbake igjen blir han farlig,» sa han, «la os ikke løpe nogen unødig risiko.»
Han tok en kort gummikølle op av lommen og stillet sig bak døren.
«Gaa ind der,» sa han til sin mor og Tatjana.
Kort efter kom Sibileff styrtende ned, hvit av raseri med en automatpistol i haanden.
Han stanset et øieblik paa dørterskelen og saa sig om før han gik ind i det tilsynelatende tomme rum.
Tatjana og fru van Heeren hørte en kort svisch av gummikøllen og lyden av et legeme som tumlet sammen paa gulvet.
Peter stak køllen i lommen.
«Slut paa dette kapitel,» sa han, «la os nu komme op paa dæk.
Paa dækket blev de mottat paa den elskværdigste maate av kapteinen og et par av officererne. Det var aabenbart at de bare hadde vært halvveis omvendt til bolschevismen, eller muligens hadde finansiel indvirkning fra Peters side noget at gjøre med deres venlige holdning til de løsladte fanger.
En liten motorbaat laa og ventet ved skibssiden.
Peter fulgte damerne til foten av faldrepstrappen, saa stoppet han og slog sig for panden.
«Idiot!» sa han, «nu hadde jeg død og pine nær glemt det vigtigste. Reis iland og kjør op til hotel Excelsior. Hovmesteren heter Jean. Jeg har snakket med ham om en lunch. Send baaten ut igjen efter mig, jeg kommer straks.»
«Du sier ikke du vil bli længer ombord paa denne skitne baaten, Peter,» sa fru van Heeren indignert.
«Snak ikke ondt om dette prægtige skib, Mummy,» sa han bebreidende, «jeg skal siden forklare dig hvorfor.»
«I hvert fald skal jeg sørge for at der er bad færdig til dig paa hotellet,» sa fru van Heeren bestemt.
Peter viftet til damerne og gik op paa dækket igjen.
Der henvendte han sig til kapteinen.
«Jeg vilde sætte pris paa at kunne faa snakke uforstyrret med hr. Sibileff en stund,» sa han, «det er vel ingen som har noget imot det nu?»
Kapteinen blunket.
«Der er ingen her ombord som interesserer sig for andet end at tjene penger,» sa han, «og for øieblikket vet vi hvem vi har at holde os til.»
«Udmerket,» sa Peter. «Det glæder mig at se at jeg har med en forretningsmand at gjøre. Har De et apotek her ombord?»
Kapteinen saa litt tvilende ut.
«Det er visst ikke helt komplet.»
«Men fins der æther?»
Kapteinen mente at der fandtes æther.
Litt senere sat Peter nede i den lugar hvor han netop hadde slaat ut Sibileff og avskrev en bok som han hadde fundet i en inderlomme i Sibileffs vest. Det var en russisk code-bok og avskriften tok tid.
Sibileff laa paa køien og sov den ætherbedøvedes trygge søvn. Av og til gik Peter bort til ham og heldte nogen dråper av æther-flasken paa lommetørklædet som laa over hans næse og mund.
Da arbeidet var endt la Peter code-boken tilbake i Sibileffs lomme og gik op paa dæk, hvor han hadde en længere samtale med kapteinen.
Efter en stunds forløp blev et par av officerene og nogen av mandskapet kaldt ind. Da det hele var avsluttet gjorde alle deltagere i konferencen indtryk av at se fremtiden lyst imøte.