Peter van Heeren har faat blod paa tand/04
«Nu faar De avløsning i Deres vertskapspligter kjære ven,» sa Wasilieff, som kom tilbake fra billiardsalen. «Jeg ser Deres mors bil er netop kjørt frem utenfor huset. Hvordan har forresten vor vert fyldt sin opgave overfor dig, Tatjana?» fortsatte han henvendt til sin søster.
Tatjana saa bort paa Peter.
«Aa, man kan ikke si andet end at han har gjort sit bedste.»
«Hallo, Mummy, hvordan har du hat det?» sa Peter, idet han gik henover mot sin mor som kom ind gjennem døren i grande toilette med en cigaret i munden.
«Aldeles fortryllende, Petermand,» svarte fru van Heeren,» bortset fra at vi ikke fik røke ved bordet og ikke fik røke virginiatobak i det hele tat. Alvorlig talt det er sikkert meget i det at man bør se at faa nye folk i diplomatiet. De er virkelig for gammeldagse.»
«Du faar ta din mon igjen, Mummy, og sætte dig ned og fortælle os om selskapet. Hvem var det som var der?»
«Fuldt op av mennesker naturligvis. En haug med franske politikere. En del forskjellige tilreisende norske og en række høflige, bleke, pene unge mennesker som allesammen saa likedan ut og som allesammen var sekretærer ved legationen. Deriblandt din fætter Herman. Ja du har visst ikke hørt at han er blit puttet ned her som en slags privatsekretær. Han er like alvorlig og høitidelig som han altid har vært. Det er virkelig en fornøielse at være sammen med ham. Jeg føler mig som en ung pike naar han snakker til mig. Saavidt jeg kan skjønne maa han først nu være kommet akkurat paa sin rette hylde. Selv ikke den mest veldresserte puddel vil kunne slaa ham i at jonglere med en kaffekop, et likørglas og en cigar, samtidig som han snakker med tre damer og holder toilette-necessairen for den fjerde mens hun sminker sig. Alle norske hernede er begeistret for ham fordi han er saa unorsk.»
«Tænk, Mummy, at vi skulde faa saan glæde av Herman. Naar han blir ældre og livet faar præget ham med sin spøk kan han bli Alfons og tjene mange penger.»
«Ja og saa naturligvis var Raskowsky med sin frue der. Hun var virkelig helt bedaarende.»
«Au!» sa Peter.
«Hvad?»
«Nei det var ingenting, Mummy, bare fortsæt,» svarte Peter og gned sin venstre overarm, hvor Tatjana hadde kløpet ham.
«Som sagt,» fortsatte fru van Heeren, «et fortryllende og letsindig litet væsen. Hun var henrykt da jeg foreslog hende at kjøre med mig ut til veddeløpene imorgen. Det blir ikke nødvendig at arrangere nogen lunch, for hendes mand var optat i nogen møter og hun vilde intet heller end at kjøre med mig alene.»