Side:Kvartalshilsen (Kvinnelige misjonsarbeidere). 1914 Vol. 7 nr. 1.pdf/4

Fra Wikikilden
Denne siden er korrekturlest
4
K. M. A. Kvartalshilsen.
Nr. 1

byer. I Chorurg f. eks. kommer eleverne i skole, straks den aapnes; men i Havadorig, hvor barna er oppe paa bjergene med faarehjorden til mitten av oktober, kan man ikke vente at faa barna regelmæssig i skole før midt i oktober. Befolkningen er fattig og kan ikke undvære sine barns hjælp, og da sædvanlig hele familien bor i telt oppe mellem fjeldene forat vogte og efterse hjorden, saa kan heller ikke de mindre barn komme i skole før.

Det forløpne skoleaar var intet godt med hensyn til landsbyskolerne.

Som de vet saa døde den 26. december 1912 vor kjære og dygtige lærer Arsen, som var ansat ved gutteskolen i Munsch, saa pludselig av lungebetændelse. I hans sted var jeg nødt til at kalde baron Markar fra landsbyen Dergenank til Musch. Saa blev denne landsby ca. 8 uker uten lærer og prædikant. Men det bevirket, at landsbybefolkningen fik øinene op for, hvilket tap de hadde lidt, og de kom stadig forat be mig sende en lærer igjen.

I januar blev baron Sempat syk i landsbyen Chorung, og blev bragt tilbake til sin landsby Dergenank, da huset, hvori han i Chorung bode, var daarlig og koldt. Han hadde ogsaa lungebetændelse, men blev Gud ske tak frisk igjen efter 8 ukers tid.

Saaledes maatte Chorung ogsaa være uten lærer i flere uker. Senere kaldte jeg en lærer fra Sassun i Sempats sted til Chorung, og baron Sempat blev i Dergewank som lærer.

I Havadorig var presten og læreren uenige. — Vi har baade prest og lærer der, da det er en stor landsby. Jeg var nødsaget til at avskedige læreren, da han hadde den største skyld og ikke vilde bøie sig, dog blev han i landsbyen som lærer til ferien begyndte. Nu hadde vi faat en flink lærer fra vort seminar i Mesereh; men nu søker de ham overalt forat ta ham til soldat, han skal tjene sin værnepligt. De har allerede søkt ham for 3 aar siden, saa der er ikke haap om, at han blir fri selv om han er lærer. De er meget strenge. Men jeg haaper at vi faa en anden fra Mesereh.

Mangen gang lar jeg motløs hænderne synke; men Herren taler stille sit: «Frygt ikke, tro kun» Luk. 8, 50, og da faar jeg igjen freidighet til at kjæmpe videre. Mørket her er stort, og Satan søker paa alle maater at ødelægge Herrens arbeide; men vi vil være frimodige og bie paa Herren; for Jesus vil ogsaa tilslut seire her og la sin herlighet lyse ogsaa i denne dunkle egn.

Kjære venner, jeg ønsker ikke bare at vise eder det lyse og gode, men ogsaa skyggesiderne og vanskeligheterne, forat I bedre kan forstaa dette arbeide og bedre kan kjæmpe med os. Iaar hadde vi ogsaa eksamen i landsbyerne, som baade var godt for lærerne og eleverne. Naturligvis var der ogsaa meget at dadle; men meget var ogsaa opmuntrende. Jeg var ofte forbauset over, hvilke gode og hurtige svar eleverne ga.

I Havadorig hvor skoletiden er saa kort, hadde dog eleverne lært ganske godt, og man merkede, at baade prest og lærer hadde anstrengt sig. Der var 50 elever.

I Dergewank var arbeidet mindre godt, som ventelig var, og elevernes antal var ringe; men jeg haaper, at det blir bedre i dette aar.

I Mogonk hadde læreren arbeidet trolig, og i enkelte fag, f. eks. regning var eleverne svært flinke. I læsning var de ogsaa flinke, selv de smaa kunde sin abc. Tilslut sang de flere pene sange.

Ved eksamen i Hunan var jeg ikke tilstede, da jeg i den tid red over til Miafarkin forat møte pastor Lohmann; men de andre sa, at eleverne hadde lært godt. Bønderne holder av deres lærer, og han samles om vinteren ofte med dem i odøen — et værelse ved siden av stalden — forat læse for dem av bibelen og tale med dem om de evige ting. I sommer er der kommet en gregoriansk prest dit, som