som i Musken, og glæden og overraskelsen var ikke mindre her. En liten pike sa efter endt fest i Tømmervik: „Det er det artigste vi har op levet siden vi blev født“ I Tømmervik blev der ved vor ankomst tændt et litet baal oppe paa berget. Det var signal til en liten pike som var i tjeneste ved en anden fjord. Hun var heller ikke sen om at komme. Men hun fortalte, at hvis festen ikke var blit før søndag, vilde et halvt hundrede mennesker indfundet sig fra Grundfjord for at delta i denne. Det vilde nok blit dygtig trangt i vort festlokale, hvis slik en mængde var kommet. Ialt har omkring 80 barn deltat i festerne og har faat sine julegåver. Sikkert kommer disse jule fester til at staa som et lysende minde i erindringen for baade smaa og store. Give Gud det ogsaa maatte bære nogen frugt for evigheten !
I Jesu kjærlighet forbunden.
Brudstykker av et brev fra Bodil Bjørn.
Musch, 3—1—09.
Et forunderligt aar ligger bak os, vi
kommer nok aldrig til at glemme det.
Ifjor ved aarskiftet anede vi ikke hvilke
begivenheter vi gik imøte. Bitterhet,
elendighet og haabløshet hersket
blandt det armenske folk, men Herren
forandret det alt i et nu — vi har i
sandhet en vidunderlig trofast og forbarmende
Gud. Ligesom Herren i kort
tid forandret de gode forhold, saa vil
vi nu dette aar vente paa og bede om,
at han vil gjøre likesaa store undere
med menneskesjælene. —. Kjære venner.
Bed satan bort fra Muschegnen!
Bed ogsaa for de stakkels muhamedanske
kvinder, som lever et saa glædeløst
og indholdsløst liv! De har intet
haab om et bedre liv efter dette.
Paradiset er jo kun for mændene. Mit
haab er at aapne et litet sykehus her
i Musch. Min poliklinik er som I vet
kun to smaa værelser og et lidet kjøkken.
I denne tid, da søster Paula er
her, bor jeg i mit modtagelsesværelse,
da jeg har overladt hende mit værelse
i det hus, hvor v. Dobblers bor . . .
I mit lille kjøkken har jeg indlogeret
en ung, syk mand fra Haradøvig, som
hadde en skrækkelig abcess i det ene
laarben. Jeg fandt ham i en elendig
kold stald paa min sidste slædetur til
Haradøvig, uten pleie, uten sengklæder
og uten føde, og bad dem bringe
ham paa en slæde til mig. Vi har nu
aabnet abcessen, — der kommer en
mængde materie ut, jeg sprøiter saaret
og forbinder det daglig, og det ser de
sidste dage saa fint ut, at jeg haaber
han snart bliver frisk igjen. Gabriel
ser ut som et skelet, men spiser nu
som en skrub, og ser alt bedre ut.
Han er en kjær, taknemlig patient og
en søkende sjæl.
Jeg har hængt et stort billede av den værkbrudne og Jesus ned til ham, og det holder han saa meget av. — Disse haradøviger har jeg kjær, de er saa ærlige og har et aapent øre for Guds ord. Den nye prest deroppe er en kjær kristen, vi bad og talte sammen. Sne har vi nok av nu. To gange har vi været ute paa ski, som pastor Lohmann har sendt os ! Vi har hat sterk kulde, men de sidste dage er det mildere.
Komiteen
.
Da der paa K. M. A.’s bønnekort iaar opfordres til at bede for politiet, vil vi gjerne fortælle vore læsere om en liten gjerning, som er begyndt her hjemme blanclt dem.
Det har en tid været os en trang at gjøre noget for vort politi og give