Side:Kvartalshilsen (Kvinnelige misjonsarbeidere). 1909 Vol. 2 Nr. 2.pdf/5

Fra Wikikilden
Denne siden er korrekturlest
Nr. 2
K. M. A. Kvartalshilsen
13

som i Musken, og glæden og overraskelsen var ikke mindre her. En liten pike sa efter endt fest i Tømmervik: „Det er det artigste vi har op levet siden vi blev født“ I Tømmervik blev der ved vor ankomst tændt et litet baal oppe paa berget. Det var signal til en liten pike som var i tjeneste ved en anden fjord. Hun var heller ikke sen om at komme. Men hun fortalte, at hvis festen ikke var blit før søndag, vilde et halvt hundrede mennesker indfundet sig fra Grundfjord for at delta i denne. Det vilde nok blit dygtig trangt i vort festlokale, hvis slik en mængde var kommet. Ialt har omkring 80 barn deltat i festerne og har faat sine julegåver. Sikkert kommer disse jule fester til at staa som et lysende minde i erindringen for baade smaa og store. Give Gud det ogsaa maatte bære nogen frugt for evigheten !

I Jesu kjærlighet forbunden.

Eders taknemmelige
søster Olivia.



Armenien.

Brudstykker av et brev fra Bodil Bjørn.

Musch, 3—1—09.


Et forunderligt aar ligger bak os, vi kommer nok aldrig til at glemme det. Ifjor ved aarskiftet anede vi ikke hvilke begivenheter vi gik imøte. Bitterhet, elendighet og haabløshet hersket blandt det armenske folk, men Herren forandret det alt i et nu — vi har i sandhet en vidunderlig trofast og forbarmende Gud. Ligesom Herren i kort tid forandret de gode forhold, saa vil vi nu dette aar vente paa og bede om, at han vil gjøre likesaa store undere med menneskesjælene. —. Kjære venner. Bed satan bort fra Muschegnen! Bed ogsaa for de stakkels muhamedanske kvinder, som lever et saa glædeløst og indholdsløst liv! De har intet haab om et bedre liv efter dette. Paradiset er jo kun for mændene. Mit haab er at aapne et litet sykehus her i Musch. Min poliklinik er som I vet kun to smaa værelser og et lidet kjøkken. I denne tid, da søster Paula er her, bor jeg i mit modtagelsesværelse, da jeg har overladt hende mit værelse i det hus, hvor v. Dobblers bor . . . I mit lille kjøkken har jeg indlogeret en ung, syk mand fra Haradøvig, som hadde en skrækkelig abcess i det ene laarben. Jeg fandt ham i en elendig kold stald paa min sidste slædetur til Haradøvig, uten pleie, uten sengklæder og uten føde, og bad dem bringe ham paa en slæde til mig. Vi har nu aabnet abcessen, — der kommer en mængde materie ut, jeg sprøiter saaret og forbinder det daglig, og det ser de sidste dage saa fint ut, at jeg haaber han snart bliver frisk igjen. Gabriel ser ut som et skelet, men spiser nu som en skrub, og ser alt bedre ut. Han er en kjær, taknemlig patient og en søkende sjæl.

Jeg har hængt et stort billede av den værkbrudne og Jesus ned til ham, og det holder han saa meget av. — Disse haradøviger har jeg kjær, de er saa ærlige og har et aapent øre for Guds ord. Den nye prest deroppe er en kjær kristen, vi bad og talte sammen. Sne har vi nok av nu. To gange har vi været ute paa ski, som pastor Lohmann har sendt os ! Vi har hat sterk kulde, men de sidste dage er det mildere.

Komiteen

.


Politimission.

Da der paa K. M. A.’s bønnekort iaar opfordres til at bede for politiet, vil vi gjerne fortælle vore læsere om en liten gjerning, som er begyndt her hjemme blanclt dem.

Det har en tid været os en trang at gjøre noget for vort politi og give