Og kjøre Vatn og kjøre Ve’

Og kjøre Vatn og kjøre Ve’

Norske Viser og Stev i Folkesproget, utgitt av P. A. Munch, P. T. Mallings Forlagshandel, 1848 (s. 97–98).

32.

Og kjøre Vatn og kjøre Ve’
Og kjøre Tømmer, over Hei’a
Og kjøre hvem som kjøre vil,
Je’ kjører Gjenta mi eja.
De røde Roser, og de Øjne blaa,
De vakkre Gjenter holder je’ utaa’,
Helst naar je’ faar, den je vil ha’,
Saa er det Moro aa leva!

Og ingen Klokkar saa vil je’ ha’,
Som staar i Kjerka og gapar,
Men je’ vi’ ha’ mej en Prestemann,
Som gir me’ Smøre ’paa Kaka.
De røde Roser og de Øjne blaa
De vakkre Guter holder jeg utaa’,
Helst o. s. v.

Og ingen Graagut saa vil je’ ha
Som gaar og strævar bak Plogen,
Men je’ vi’ ha’ mej en fresk Soldat,
Som kjøre’ mej over Skogen.
De røde Roser og de Øjne blaa
De vakkre Gutter o. s. v.

Der staar et Træ i min Faders Gaard,
Som har saa underlige Grener
Og blir je’ inte gift i Aar,
Saa vil je’ leve alene.
De røde Roser, &c.
De vakkre Gutter &c.

Je’ var paa Bakken og var lidt fuld,
Men der je’ aldrig skal komma,
Der stal di fra mej ein Tobakrul
Og fire Skilling af mi Lomma.
De røde Roser, &c.
De vakkre Gjenter &c.

Og Gud velsigne hu Gamlemor,
Som gaar paa Golve og suller,
Ho’ tar ifra mej det tomme Glas
Og setter for mej det fulle.
De røde Roser, &c.

Og kjøre hvem som kjøre vil,
Jeg kjører Kjæringa mi eja,
Hu er saa go’, hu er saa snill
Je’ kan vist aldrig bli lei’ a.
De røde Roser og de Øjne blaa,
Mi eja Kjæring holder je utaa;
No har je’ faat den je’ vil ha,
No er de’ morrosamt og leva.

---