Hopp til innhold

Hjelp:Formatering

Fra Wikikilden
Formatering
Denne siden gir informasjon om formatering av tekster som skal publiseres på Wikikilden.


Denne hjelpesiden gjennomgår funksjonene som kan benyttes for å få teksten som publiseres på Wikikilden til ikke bare å stemme med originalen når det gjelder tekstens innhold, men også ligne mest mulig på originalen rent visuelt (typografi).

For å bestemme tekstens utseende benytter Wikikilden de samme verktøyene som Wikipedia: wikiformatering (wikikode) og maler. Denne hjelpesiden forutsetter et visst kjennskap til disse begrepene. For en forklaring av hva wikiformatering og maler er, henvises til hjelpesidene på Wikipedia:

Grunnleggende typografi

[rediger]

Fet skrift og kursiv

[rediger]

Ved redigering av en tekst legges fet skrift og kursiv inn ved hjelp av wikikode. 

'''Fet skrift'''

Fet skrift 

''Kursiv''

Kursiv 

'''''Fet skrift med kursiv'''''

Fet skrift med kursiv

Kapitelskrift

[rediger]

Kapitelskrift får man ved hjelp av malen {{kapitel}} ({{sc}}): 

{{kapitel|Kapitelskrift}}

Kapitelskrift

Eksempel

Hevet skrift

[rediger]

Hevet skrift får man ved hjelp av malen {{sup}}: 

17{{sup|de}} Mai.

17de Mai.

Eksempel

Annen utheving

[rediger]

Dersom man arbeider med en tekst som er trykt med fraktur, kan det være nyttig å angi at et ord er uthevet fra teksten ved hjelp av antikva: 

Dette ordet er {{antikva|uthevet}} i teksten.

Dette ordet er uthevet i teksten.

Eksempel

Skriftstørrelser

[rediger]

Det er mulig å angi forskjellige skriftstørrelser ved hjelp av maler. Når skriftstørrelsen skal endres for et helt avsnitt om gangen, brukes blokk-varianten av malene.

Mal Blokk-variant Prosent av vanlig tekst Eksempel
{{xx-mindre}} {{xx-mindre blokk}} 58 % Eksempel
{{x-mindre}} {{x-mindre blokk}} 69 % Eksempel
{{liten}} ({{mindre}}) {{liten blokk}} ({{mindre blokk}}) 83 % Eksempel
– – 100 % Eksempel
{{stor}} ({{større}}) {{stor blokk}} ({{større blokk}}) 120 % Eksempel
{{x-større}} {{x-større blokk}} 144 % Eksempel
{{xx-større}} {{xx-større blokk}} 182 % Eksempel
{{xxx-større}} {{xxx-større blokk}} 207 % Eksempel
{{xxxx-større}} {{xxxxx-større blokk}} 249 % Eksempel 
Dette gir {{mindre|mindre skrift}} for noen ord i avsnittet

Dette gir mindre skrift for noen ord i avsnittet 

{{mindre blokk|{{lorem ipsum}}}}

Lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipisicing elit, sed do eiusmod tempor incididunt ut labore et dolore magna aliqua. Ut enim ad minim veniam, quis nostrud exercitation ullamco laboris nisi ut aliquip ex ea commodo consequat. Duis aute irure dolor in reprehenderit in voluptate velit esse cillum dolore eu fugiat nulla pariatur. Excepteur sint occaecat cupidatat non proident, sunt in culpa qui officia deserunt mollit anim id est laborum.

For å sette en vilkårlig skriftstørrelse brukes malen {{skriftstørrelse}}.

Eksempel

Sperret skrift

[rediger]

I eldre bøker forekommer det ofte at tekst blir uthevet ved hjelp av sperret skrift (større avstand mellom bokstavene enn vanlig), mens man i dag gjerne vil bruke kursiv i stedet.

For å gjengi sperret skrift benyttes malen {{sperret}}: 

Her er et eksempel på {{sperret|sperret skrift}}.

Her er et eksempel på sperret skrift.

Eksempel

HTML-kode

[rediger]

HTML-kode vil fungere, men det anbefales å benytte wikikode og maler som beskrevet på denne siden i stedet.

Spesielt bør man unngå å bruke HTML-kode som er avskaffet i moderne HTML:

Les mer på Help:Formatting conventions på engelsk Wikisource.

Linjeskift og avsnitt

[rediger]
Fra redigeringsvinduet. Vi ser at det er lagt inn to nye avsnitt ved hjelp av blanke linjer, men de vanlige linjeskiftene vil ikke komme med ved publiseringen. De er likevel nyttige for å gjøre teksten ryddig og gjør det lettere å sammenligne med det scannede bildet.

For å markere et nytt avsnitt i teksten, legger man inn dobbelt linjeskift (blank linje) mellom avsnittene. I den publiserte teksten vil avsnittet i utgangspunktet vises med innrykk, med mindre man overstyrer dette. Justering av innrykket er beskrevet i et eget avsnitt.

Vanlige linjeskift i wikikoden vil ikke komme med i den publiserte teksten. De vil erstattes med mellomrom. Man kan derfor godt la det være linjeskift i den redigerte teksten for å gjøre den oversiktlig. Se hvordan dette er gjort i skjermbildet til høyre, hvor linjeskiftene gjør det lettere å sammenligne med den trykte teksten på bildet.

Nytt avsnitt først på siden

[rediger]

Som nevnt kan man gjengi avsnitt i originalteksten ved å legge inn en blank linje (dobbel linjeskift) mellom avsnittene under redigeringen av teksten. Men hva gjør man hvis en side begynner med et nytt avsnitt? Løsningen ligger i å legge inn en mal i toppen av siden som forteller at siden skal begynne med nytt avsnitt: 

{{blank linje}}
Eksempel

Alternativt kan man angi at det forrige avsnittet slutter nederst på forrige side, ved å legge inn malen {{nop}} der. Da trenger man ikke angi at et nytt avsnitt begynner på neste side. Denne metoden benyttes bl.a. på den engelske utgaven av Wikikilden.

Bindestreker

[rediger]
I linje 3 finnes et eksempel på bindestrek på slutten av linjen. Her må ordet «companionship» skrives samlet før vi lagrer.

I forrige avsnitt nevnte vi at linjeskift i den redigerte teksten ikke spiller noen rolle for den publiserte teksten. Det finnes imidlertid et viktig unntak: Et ord kan ikke deles med bindestrek over to linjer. Hvis ordet «blomsterbukett» står over to linjer i den trykte teksten, vil vi ende opp med «blomster- bukett» i den publiserte utgaven hvis også skriver det slik i wikikoden. Vi må derfor endre til «blomsterbukett», og flytte linjeskiftet bak dette ordet.

Eksempel

Bindestrek på slutten av siden

[rediger]

Når bindestreken markerer at et ord fortsetter på neste side, kan vi derimot la bindestreken stå. Grunnen er at programvaren da vil skjønne at ordet fortsetter på neste side og gjengi ordet korrekt i den publiserte teksten.

Eksempel
  • Side:Kinck - Steder og folk.djvu/138. Legg merke til «solgangs-» nederst på siden. Ordet fortsetter på neste side og blir «solgangsbrisen». I wikikoden er bindestreken beholdt.

Hvis ordet eller tekstbiten som er fordelt på to sider i originalen skal inneholde bindestrek, vil ikke dette fungere. La oss tenke oss et eksempel:

På første side står «ABC-» og på neste side «bok». Her bør vi åpenbart gjengi ordet som «ABC-bok» i den publiserte teksten, ikke «ABCbok». For å få til dette må vi benytte oss av maler. Vi fjerner bindestreken fra «ABC-» på første side og setter inn en mal i stedet: 

{{bindestrek1|ABC|ABC-bok}}

På neste side setter vi inn 

{{bindestrek2|bok|ABC-bok}}

På denne måten vil programvaren forstå sammenhengen og gjengi «ABC-bok». Når vi redigerer teksten vil vi også se at ordene som inngår i bindestrek-kombinasjonen blir markert i grønt når vi lagrer.

Disse malene kan også benyttes hvis bindestreken av en eller annen grunn ikke kan stå sist på siden, for eksempel fordi det siste ordet står inne i en mal. Hvis bindestreken ikke er det siste tegnet på siden, vil ikke programvaren oppfatte at ordet skal kobles sammen automatisk, og vi må utføre koblingen manuelt ved hjelp av malene {{bindestrek1}} og {{bindestrek2}}.

Tekstbryting

[rediger]

Bryte lange ord

[rediger]

I en trykt bok kan tyopgrafen velge å bryte teksten ved hjelp av bindestreker, for å få linjene til å passe inn på siden. På Wikikilden fjerner vi som nevnt disse bindestrekene og skriver ordene samlet. Ved presentasjonen av teksten i nettleseren kan derfor linjeskift i utgangspunktet bare forekomme mellom hele ord. Dette fungerer ikke alltid godt med lange, sammensatte ord.

For å få teksten til å se bedre ut i nettleseren kan man legge inn anbefalinger til nettleseren om hvor et langt ord bør deles med bindestrek. Dette gjøres ved hjelp av malen {{shy}}:

Lastebilreparatør, atlanterhavskryssing, bryllupsforberedelser, dampveivalsfører, beleiringsmaskinkonstruktør. 

{{shy|Laste|bil|repa|ratør}},  {{shy|atlanter|havs|krys|sing}}, {{shy|bryl|lups|for|be|redelser}}, {{shy|damp|vei|vals|fører}}, {{shy|be|leir|ings|mas|kin|kon|struk|tør}}.

Laste­bil­repa­ratør, atlanter­havs­krys­sing, bryl­lups­for­be­redelser, damp­vei­vals­fører, be­leir­ings­mas­kin­kon­struk­tør.

Unngå tekstbryting på et bestemt sted

[rediger]

Motsatt er det mulig å tvinge nettleseren til å unngå tekstbryting ved hjelp av malen {{nowrap}}: 

{{nowrap|100 kg}}
{{nowrap|ha-ha}}

Tegnsetting

[rediger]

Tankestreker

[rediger]

I eldre tekster er tankestrek ofte gjengitt med en lang strek (—), mens moderne norsk gjerne bruker en kortere strek (–). Den som legger opp en tekst på Wikikilden kan bestemme hvilken av disse variantene han eller hun ønsker å benytte i den digitale utgaven. I alle tilfeller skal det være et mellomrom før og etter tankestreken (mens engelsk ofte har tankestrek uten mellomrom).

Anførselstegn

[rediger]

Vanlig praksis har vært å benytte samme type anførselstegn som i originalutgaven (« » eller „ “), men det er ikke noe i veien for å bestemme at alle anførselstegn skal gjengis i moderne form (« ») i den digitale utgaven.

Apostrofer

[rediger]

For apostrof brukes tegnet for typografisk korrekt apostrof («’»), ikke rett apostrof («'»).

Midt- og høyrestilling

[rediger]

For å lage midtstilt eller høyrestilt tekst benyttes malene {{midtstilt}} og {{høyre}}: 

{{midtstilt|Denne teksten er midtstilt}}
Denne teksten er midtstilt
{{høyre|Denne teksten er høyrestilt}}

Denne teksten er høyrestilt

I {{høyre}}-malen kan man angi avstand til høyremargen i gefirter: 

{{høyre|Vennlig hilsen|2em}}

Vennlig hilsen

Eksempler

Dikt

[rediger]

Som nevnt over vil programvaren ignorere enkelt linjeskift og presentere teksten som løpende tekst. Hvordan skal vi da formatere et dikt, hvor linjene må brytes på en helt bestemt måte?

Løsningen ligger i å bruke wikikoden <poem>...</poem>. Eksempel: 

<poem>
Dette er et dikt
hvor linjeskiftene
::er viktige.

Her begynner en ny strofe
:og her slutter diktet.
</poem>

Dette er et dikt
hvor linjeskiftene
er viktige.

Her begynner en ny strofe
og her slutter diktet.

Som vi ser kan vi lage innrykk i diktet ved hjelp av kolon (:).

For større dikt eller dikt med avansert formatering finnes det et alternativ til <poem>-koden. Det er malen {{Ppoem}}, som er vanskeligere å benytte, men har mange avanserte funksjoner.

Eksempel
Eksempel på et større dikt hvor {{Ppoem}}-malen er benyttet

Brøker

[rediger]

Brøk med skråstrek gjengis slik:

{{brøk|1|2}} gir 1⁄2.

Brøk med vannrett strek gjengis slik:

{{brøk2|1|2}} gir 1/2.

Eksempel

Fot- og endenoter

[rediger]

Fotnoter legges inn på samme måte som referanser på Wikipedia. Wikikoden er 

<ref>Fotnotetekst her.</ref>.

Fotnotene vil automatisk dukke opp nederst på siden når man publiserer teksten.

Eksempel

Fotnoter som går over flere sider

[rediger]

Dersom en fotnote går over flere sider, løser man dette ved å begynnelsen av fotnoten på første et navn, slik: 

<ref name="LangFotnote">Begynnelsen av fotnoten står her.</ref>

På neste side (og siden deretter hvis fotnoten går over mange sider) formaterer man fortsettelsen av fotnoten slik: 

<ref follow="LangFotnote">Og her fortsetter fotnoten...</ref>

Ved publiseringen av teksten vil programvaren samle opp delene og gjengi alt som én samlet fotnote.

Eksempel

Endenoter

[rediger]

Det er litt mer komplisert å gjengi endenoter. Det kan gjøres ved hjelp av malene {{refl}} og {{refa}}.

Et eksempel finnes i artikkelen Erik Munks Forsvarsskrifter, skrevne fra hans Fængsel paa Dragsholm.

Rettelser av trykkfeil

[rediger]

Av og til kan det være nødvendig å avvike fra den trykte originalen når man gjengir teksten på Wikikilden, fordi originalen har en trykkfeil. Vi skiller mellom to slags rettelser:

  1. Den trykte boken inneholder en liste over rettelser av trykkfeil eller andre feil i teksten.
  2. Det finnes trykkfeil i teksten, uten at den trykte boken selv opplyser om dette.

Det første tilfellet er enklest. Her kan vi rette teksten med henvisning til rettelsen i den trykte boken (som gjerne står på en egen side). Vi gjør dette ved å legge inn malen {{korreksjon}}: 

{{korreksjon|opprinnelig tekst|rettet tekst|henvisning til trykkfeillistens sidetall}}
Eksempel

Det andre tilfellet er mer avhengig av skjønn. Helt åpenbare trykkfeil kan det la seg forsvare å rette i den publiserte teksten. I slike tilfeller bruker vi malen {{rettelse}}. 

{{rettelse|opprinnelig tekst|rettet tekst}}
Eksempel

I begge tilfeller vil den rettede teksten bli markert i rødt i Side-navnerommet, for å gjøre andre bidragsytere oppmerksom på at vi har rettet en feil.

Store og innfelte initialer

[rediger]

Det forekommer ofte at den første bokstaven i en bok eller i et kapittel er trykt med en mye større bokstav enn resten av teksten. For å gjengi denne effekten finnes det to maler vi kan benytte: {{stor initial}} og {{innfelt initial}}. 

{{stor initial|D}}ette er en stor initial.

gir

D ette er en stor initial. 

{{innfelt initial|D}}ette er en innfelt initial.

gir



Dette er en innfelt initial.


Eksempler

Ofte står en slik stor initial uten innrykk. Hvordan man kan justere innrykket er beskrevet i et eget avsnitt.

Luft mellom avsnitt

[rediger]

Som nevnt over vil dobbelt linjeskift angi et nytt avsnitt. Men hva gjør man hvis man ønsker litt luft (større avstand) mellom avsnittene? Bruk malen {{mellomrom}}: 

{{mellomrom|1em}}

der parameteren angir avstanden i gefirter. «1em» tilsvarer en blank linje, «2em» to blanke linjer osv.

Malen kan være særlig nyttig for utformingen av tittelbladet, hvor det ofte er mye luft mellom linjene.

Eksempel

Linjer

[rediger]

Som skille midt i teksten eller ved slutten av et kapittel kan det forekomme linjer av varierende lengde. Malen {{linje}} gjengir en slik linje (hvor parameteren angir lengden som en prosent av tekstbredden): 

{{linje|20%}}

Ofte vil det være en fordel å angi at det skal være litt luft rundt linjen. Dette kan man angi med parameteren «margin-tb» (der tb står for «top-bottom»): 

{{linje|20%|margin-tb=2em}}

Malen {{---}} lager automatisk en 20% linje med 2em avstand.

Tilsvarende er det mulig å lage en dobbel linje: 

{{dobbel linje|20%|margin-tb=2em}}
Eksempel

Forskjellige slags innrykk

[rediger]

Som nevnt over blir avsnitt automatisk markert med linjeinnrykk i presentasjonen av teksten. Men det er ikke alltid dette passer med originalen. For eksempel står det første avsnittet i et kapittel ofte uten innrykk. Tekst som følger umiddelbart etter et sitat eller et dikt står også ofte uten innrykk. Dessuten finnes det andre typer innrykk, som hengende innrykk (første linje er uten innrykk, men de følgende med) eller blokkinnrykk (hele avsnittet er innrykket). For å gjenskape disse finnes det ulike maler. Vi presenterer først varianter som benyttes for å formatere et avsnitt innenfor en enkelt side:

  • {{dent}}: Lar hele avsnittet bli innrykket. Man kan også angi et linjeinnrykk sammen med blokkinnrykket
 {{uten innrykk|Dette avsnittet er helt uten innrykk.}}

Dette avsnittet er helt uten innrykk. 

{{hengende innrykk|{{lorem ipsum}}}}

Lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipisicing elit, sed do eiusmod tempor incididunt ut labore et dolore magna aliqua. Ut enim ad minim veniam, quis nostrud exercitation ullamco laboris nisi ut aliquip ex ea commodo consequat. Duis aute irure dolor in reprehenderit in voluptate velit esse cillum dolore eu fugiat nulla pariatur. Excepteur sint occaecat cupidatat non proident, sunt in culpa qui officia deserunt mollit anim id est laborum. 

{{dent|4em|0em|{{lorem ipsum}}}}

Lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipisicing elit, sed do eiusmod tempor incididunt ut labore et dolore magna aliqua. Ut enim ad minim veniam, quis nostrud exercitation ullamco laboris nisi ut aliquip ex ea commodo consequat. Duis aute irure dolor in reprehenderit in voluptate velit esse cillum dolore eu fugiat nulla pariatur. Excepteur sint occaecat cupidatat non proident, sunt in culpa qui officia deserunt mollit anim id est laborum.

Her er det viktig å merke seg at innrykksformateringen må gjelde for hele avsnitt om gangen. Hva gjør man hvis avsnittet fortsetter på neste side? For at programvaren skal forstå at det samme avsnittet går over to (eller flere) sider, må man angi hvor formateringen begynner og slutter. Derfor finnes det varianter av disse malene som angir start og slutt for formateringen:

  • {{uten innrykk/s}} settes inn der avsnittet begynner på første side
  • {{uten innrykk/e}} settes inn der avsnittet slutter på neste side (eller to sider senere hvis det er et veldig langt avsnitt)

Tilsvarende eksisterer {{hengende innrykk/s}} osv.

Man kan også bruke disse start- og sluttmalene på et enkelt avsnitt hvis man foretrekker det, i stedet for å innkapsle avsnittet i {{uten innrykk|.....}}. 

{{uten innrykk/s}}
 Dette avsnittet kommer til å stå uten innrykk.

 Dette også. Men etterpå kommer avsnittene til å få innrykk igjen.
 {{uten innrykk/e}}
Eksempler

Lenker

[rediger]

Lenker til andre sider er åpenbart ikke en del av originalteksten. I motsetning til Wikipedia frarådes det å legge inn lenker i teksten på Wikikilden. Et unntak gjøres for fotnoter, hvor det kan være nyttig å kunne klikke seg videre dit noten henviser. Dette forutsetter naturligvis at det finnes en side å lenke til. Røde lenker bør ikke forekomme.

Bilder

[rediger]

Bilder kan i utgangspunktet legges inn på samme måte som på Wikipedia (se hjelpesidene der). Forskjellen er at Wikikilden foretrekker at bildet står uten ramme. Den følgende kodesnutten setter inn et bilde uten ramme. Vi angir også bredden av bildet (400px) og midtstilling (center). 

[[Fil:Om Bygnings-Skikken paa Landet i Norge - Fig. 60.png|400px|center]]
Eksempel

Bilder i løpende tekst

[rediger]

Dette vil fungere godt dersom bildet står mellom to avsnitt i teksten. Men hvis bildet står midt i løpende tekst, vil ikke dette gi et tilfredsstillende resultat. Programvaren vil da tolke det som et nytt avsnitt begynner etter bildet. Løsningen ligger da i å benytte malen {{Flyt bilde}}. Se nærmere beskrivelse på malens dokumentasjonsside.

Eksempler

Tabeller

[rediger]

Tabeller kan gjengis ved hjelp av wikikode på samme måte som på Wikipedia. Vi henviser til dokumentasjonen der: Hjelp:Tabeller.

Eksempel på en enkel tabell: 

{|
| '''Land''' || '''Hovedstad'''
|-
| Frankrike || Paris
|-
| Italia || Roma
|}
Land Hovedstad
Frankrike Paris
Italia Roma

Tabeller kan gå over flere sider. Å formatere en slik tabell kan være litt komplisert.

Eksempel

Flytbokser

[rediger]

Av og til kan det være ønskelig å opprette en boks med tekst som står helt uavhengig av resten av teksten, slik at hovedteksten løper rundt tekstboksen uten å lage nytt avsnitt. Dette får man til ved hjelp av malen {{flytboks}}. For detaljer om hvordan malen fungerer henvises til malens dokumentasjon.

Tekst som ikke skal være med i den endelige utgaven

[rediger]

Noe av den trykte teksten ønsker vi ikke å gjengi i den publiserte utgaven av teksten. Det gjelder for eksempel topp- og bunntekst med sidetall og lignende.

I dette tilfellet bør toppteksten «390 THE POPULAR SCIENCE MONTHLY» flyttes til hodeseksjonen for å unngå å komme med i den endelige utgaven av teksten.

Når vi korrekturleser teksten trenger vi ikke å fjerne dette, men vi kan flytte det til hode- og fotseksjonen (de to små redigeringsboksene som i utgangpunktet er tomme når vi redigerer en side, se skjermbildet til høyre). tekst som står i hode- og fotseksjonen vil ikke komme med når teksten publiseres.

Ofte består toppteksten av en midtstilt kapitteloverskrift og et venstre- eller høyrestilt sidetall. Det finnes en egen mal for å gjengi dette: {{hode}}. 

{{Hode|venstre|midten|høyre}}

gir

venstre
høyre
midten

Avansert formatering

[rediger]

Det er også mulig å legge inn formatering ved hjelp av CSS-kode. Dette kan av og til være en enklere løsning enn å bruke maler, for eksempel hvis man vil at all tekst i en tabell skal ha liten størrelse: 

{| style="font-size:83%"
| '''Land''' || '''Hovedstad'''
|-
| Frankrike || Paris
|-
| Italia || Roma
|}
Land Hovedstad
Frankrike Paris
Italia Roma

CSS-kode kan også benyttes til å høyre- eller midtstille teksten i noen av tabellens celler, samt legge inn marger. 

{| style="border:1px solid black"
| '''Land''' || '''Hovedstad'''
|-
| Frankrike || Paris
|-
| Italia || style="text-align:right" | Roma
|}
Land Hovedstad
Frankrike Paris
Italia Roma
Hentet fra «https://no.wikisource.org/w/index.php?title=Hjelp:Formatering&oldid=251258»