Eit Syn
Eit Syn.
Ei Gjenta eg saag,
som gjorde meg fjaag,
det var, som eg skulde det drøyma.
Eg saag meg so sæl,
eg minnest det væl:
eg aldri det kjem til aa gløyma.
som gjorde meg fjaag,
det var, som eg skulde det drøyma.
Eg saag meg so sæl,
eg minnest det væl:
eg aldri det kjem til aa gløyma.
Som naglad eg stod
og raudnad som Blod,
Det gjekk fyr mitt Øyra som Lundar.
eg saag hena der,
eg ser hena her,
eg ser hena best, naar eg blundar.
og raudnad som Blod,
Det gjekk fyr mitt Øyra som Lundar.
eg saag hena der,
eg ser hena her,
eg ser hena best, naar eg blundar.
Um Lit og um Lag
og Andlitsens Drag,
og all hennar Vænleik og Sæla,
og Augo, som brann,
eg segja ei kan:
eg ser det, men kan inkje mæla.
og Andlitsens Drag,
og all hennar Vænleik og Sæla,
og Augo, som brann,
eg segja ei kan:
eg ser det, men kan inkje mæla.
Eg fær det væl sjaa,
men aldri kan faa!
Kvi syna seg fyr meg ho turvte?
So ljos og so rein
som Soli ho skein,
men burte er burte og burte.
men aldri kan faa!
Kvi syna seg fyr meg ho turvte?
So ljos og so rein
som Soli ho skein,
men burte er burte og burte.
Ja burte ho er,
og endaa so nær,
eg ser ’a, men inkje med Augom.
Eg sviv og eg sviv,
eg driv og eg driv,
eg gjeng som eg gjekk millom Draugom.
og endaa so nær,
eg ser ’a, men inkje med Augom.
Eg sviv og eg sviv,
eg driv og eg driv,
eg gjeng som eg gjekk millom Draugom.
I Myrkret eg laag,
men Ljoset eg saag,
slik Hugnad eg aldri kan minnast.
Ho gjenger fyr seg,
eg sviver fyr meg
med Sorg, at me aldri skal finnast.
Aasmund Vinje.
men Ljoset eg saag,
slik Hugnad eg aldri kan minnast.
Ho gjenger fyr seg,
eg sviver fyr meg
med Sorg, at me aldri skal finnast.
Aasmund Vinje.