Efterlatte arbeider/19
Tre Gutter saa engang sent en Høstkvæld to
gamle Kaller lægge ivei mod Skogen. Den
ene af Kallerne var en Stolling, og den anden var
tunghør. — Og saa tænkte Gutterne, at nu skulde
de faa Moro.
Derfor løb de i Forveien, alt hvad de orked, og stilled sig op inde i Buskene paa tre forskjellige Steder af Stien.
Saa kom da Kallerne traskende.
«Hvauhauhauau,» sagde den første Gutten inde fra Buskene. Stollingen puffed til den tunghørte:
«Hufda, det laat stygt,» sagde han.
Saa gik de et Stykke igjen. Og det var mørkt og sjappende vaadt.
«Hvauhauhauau,» ulte den andre Gutten.
«Jøssu Navn da,» sagde Stollingen og pegte.
Og saa gik de endda et Stykke.
«Hvauhauhauau,» skreg den tredie Gutten, saa fælt han bare kunde.
«Hørte du det, da, du?» sagde Stollingen lige ind i Øret paa den anden.
«Hm! Det er Onga det væ,» svarte den tunghørte. For den tunghørte skal være lakonisk og uforstyrret til sin Død.
Men Stollingen gik bort i Skorstenen, da han kom hjem og tog en Glo og fyred over sig for Troldskaben med.