Det nordiske historikermøtet i Kristiania 7.–10. juli 1920
Det tredje norske historikermøte (i Kristiania juli 1914)[1] valgte en komite bestående av professorene Halvdan Koht, Oscar Albert Johnsen, Haakon Schetelig og A. W. Brøgger, riksarkivar K. Koren, overlærer Karl Rygh, overlærer Tord Pedersen, direktør Hans Dedekam og stiftsarkivar Anders Daae til å forberede det fjerde norske historikermøtet, som var tenkt holdt i Trondhjem 1917.
Den 13. nov. 1916 møttes de i Kristiania tilstedeværende medlemmer av denne komite (Koht, Johnsen, Schetelig, Brøgger og Koren), og man blev da enig om at før noget blev gjort for å forberede det næste norske historikermøtet, skulde muligheten for å få istand et nordisk møte undersøkes. Det blev besluttet å skrive til riksarkivar Kr. Erslev og professor Aage Friis, Kjøbenhavn, professor Ludvig Stavenow og docent Sven Tunberg, Uppsala, dr. Torvald Höjer, Stockholm, professor Otto Sylwan, Gøteborg og professor A. Stille, Lund. De svar som derefter innkom gik omtrent enstemmig ut på ut der var stor sympati for tanken, men at øieblikkets situation, navnlig den harde dyrtiden, gjorde det litet rimelig at man sommeren 1917 kunde regne på et større antal deltagere.
Komiteens Kristianiamedlemmer (Koht, Johnsen og Brøgger) holdt den 18. decbr. 1916 et nyt møte, hvor det blev besluttet foreløbig å stille saken både om nordisk og norsk historikermøte i bero. Tilstede her var desuten efter særlig tilkaldelse lærer Lorens Berg, docentene Edv. Bull og Oluf Kolsrud, universitetsstipendiat Fr. Paasche og cand. filos. Jac. S. Worm-Müller.
Den 15. jan. 1919 holdt komiteen et nyt møte; tilstede var Koht, Johnsen, Brøgger og Koren, samt desuten efter anmodning docent Oluf Kolsrud og bibliotekar W. Munthe. Man blev her enig om foreløbig å utsætte tanken på et nordisk historikermøte, idet man holdt det for en større opgave å søke samlet et internationalt historikermøte i Kristiania 1920 eller 1921. Derimot blev det besluttet å søke avholdt et norsk historikermøte i Trondhjem sommeren 1919 og i den anledning henvende sig til komiteens eneste gjenværende medlem der, direktør Dedekam, samt til overlærer Sommerfelt, konservatorene Th. Pettersen og O. Nordgaard og professor Olaf Nordhagen.
I henhold til svarene fra Trondhjem blev det imidlertid i nyt møte den 12. mars 1919 vedtat å opgi dette møtet og isteden forberede et nordisk historikermøte i Kristiania sommeren 1920. Tilstede var professorene Koht, Johnsen, Brøgger og Bull, docent Kolsrud, bibliotekar Munthe og amanuensis Indrebø. Til å forestå forberedelsesarbeidet blev valgt professor Bull.
Den 22. mars 1919 utgik det forespørsel til de samme svenske og danske historikere som i 1916 og etter imøtekommende svar fra dem blev saken nu tat op for alvor.
Først ved juletid 1919 blev imidlertid følgende offentlige innbydelse sendt ut:
Undertegnede innbyr herved nordiske historikere og historisk interesserte til å delta i et nordisk historikermøte i Kristiania i dagene 7–10 juli 1920.
Krigen som har hemmet og vanskeliggjort alt internasjonalt samarbeide, er nu slutt, og selv om det kanske endnu er for tidlig å ville samle en helt internasjonal historikerkongres, må tiden nu være inne for nordiske historikere til å møtes for å drøfte hvad der ligger dem på hjerte både av videnskapelig og praktisk art. Det er vor sikre tro at et slikt møte netop nu vil bli til gagn for historieforskningen og den historiske interesse i alle de nordiske land.
Anmeldelser av foredrag, forslag til diskusjoner og overhodet al korrespondanse vedkommende møtet bedes sendt til undertegnede sekretær for arbeidskomiteen, professor Edv. Bull. Schøningsgate 23, Kristiania.
Adgangen til å delta i møtet er åpen for alle mot en kontingent av kr. 30 pr. deltager.
Foredrag, diskusjonsinnledninger o. l. må være anmeldt til sekretæren innen utgangen av mars 1920. Arbeidskomiteen i Kristiania må forbeholde sig rett til, efter samråd med fagfeller i andre land, å fastslå det endelige program, eventuell inndeling i seksjoner o. s. v. Programmet vil bli sendt ut så tidlig på våren som mulig, med meddelelse om foredrag, diskusjoner, selskapelige sammenkomster, utflugter o. l. Fristen for anmeldelse som deltager i møtet vil da også bli bekjentgjort.
Jacob Appel, forstander for Askov høiskole. – Professor dr. Erik Arup, sekretær i Dansk historisk forening. – Holger Begtrup, forstander for Frederiksborg høiskole. – Dr. L. Bobé, formann for den danske avdeling av Samfundet for dansk-norsk genealogi og porsonalhistorie. – Riksarkivar dr. Kr. Erslev. – Professor dr. Knud Fabricius. – Professor Rostgardianus i nordisk historie, dr. Aage Friis. – Dr. M. Mackeprang, direktør for Nationalmuseets historiske avdeling. – Professor dr. Hans Olrik, formann for Dansk historisk fællesforening. – Professor dr. Johannes Steenstrup, formann for Dansk historisk forening.
Direktør Hans Aall, Norsk Folkemuseum. – Riksantikvar dr. Harry Fett. – Arkivar Finne-Grønn, formann for den norske avdeling av Samfundet for dansk-norsk genealogi og personalhistorie. – Profossor dr. Oscar Albert Johnsen, formann for landskomiteen for lokalhistorie. – Professor dr. Halvdan Koht, formann for Historisk forening. – Riksarkivar Kr. Koren. – Generalsekretær dr. Chr. L. Lange. – Dr. A. Ræder, rektor ved Kristiania Katedralskole. – Professor dr. Haakon Shetelig, Bergens Museum.
Professor dr. Helge Almquist, Göteborgs Högskola. – Dr. Carl Grimberg. – Riksantikvar Oscar Montelius, ordförande i vitterhets-, historie- och antikvitetsakademin. – Professor dr. L. Stavenow, Uppsala universitet – Professor dr. A. Stille, Lunds universitet, sekretær i Karolinska förbundet. – Professor dr. Sven Tunberg, Stockholms Högskola. – Professor dr. Lauritz Weibull, Lunds universitet. – Lektor Georg Wittrock, Västerås.
Professor C. v. Bonsdorff, Helsingfors universitet. – Professor Hj. Crohns, Helsingfors universitet. – Dr. K. R. Melander, ordförande för Historiska Samfundet. – Statsarkivarie J. W. Ruuth. – Professor M. G. Schybergson, Helsingfors universitet. – Professor P. O. v. Törne, Åbo akademi.
Professor dr. Jón J. Aðils, Reykjavik universitet. – Mag. art. Bogi Th. Melsted, formann for det islandske litteratursamfund i Kjøbenhavn. – Dr. Jón Þorkelsson, landsarkivar, Reykjavik.
Som sekretær for arbeidet ansattes cand. mag. Th. Dahl.
Efter adskillige forberedelser kunde endelig i mai møtets program sendes ut, hvor det var lykkedes å finne plass for næsten alle anmeldte foredrag:
Det nordiske historikermøtet i Kristiania 7–10 juli 1920. Møtet holdes i Videnskapsselskapets hus, Drammensveien 78.
Fra kl. 6–7 den 6. om eftermiddagen vil der være anledning til at hente adgangskort i møtelokalet, likeledes den 7. om morgenen kl. 9–10.
Om kvelden den 6. kl. 8 holdes en enkel velkomstseksa på St. Hanshaugen.
Møtet åpnes den 7. kl. 10 præcis.
Valg av møtets præsidenter.
Onsdag den 7. kl. 10: Professor Aage Friis, København: Gennembruddet i dansk Historieforskning og Historieundervisning omkring 1880.
Kl. 11: Riksarkivar Kr. Koren, Kristiania: Om utdannelse av arkivfunktionærer.
Kl. 12: Arkivar Gunnar Knudsen, København: Stednavnearkiver,
og: Professor Kustavi Grotenfeldt, Helsingfors: Erik den heliges korståg till Finland.
Kl. 1–3: Frokostpause.
Kl. 3: Professor Ludvig Stavenow, Uppsala: 1700-talets parlamentarism i Sverige.
KL 4: Docent Nils Herlitz, Uppsala: Några ord om självstyrelse och centralisation i den svenska förvaltningshistorien.
KL 7: Middag for møtets deltagere på Folkemuseets restaurant, Bygdø.
Torsdag den 8. kl. 10: Professor Halvdan Koht, Kristiania: Upphavet til renæssansen.
Kl. 11: Professor Alexander Bugge, Kviteseid: Er det rigtig at tale om religionskampe i anden halvdel av 16de aarhundre?
KL 12: Professor Hjalmar Crohns, Helsingfors: Värdesättningen av kvinnan i den medeltida vetenskapen.
og: Arkivar Axel Linvald, København: Kronprins Fredrik (den VI) og de danske Landboreformer.
Kl 1–3: Frokostpause.
Kl. 3: Professor P. O. v Törne, Åbo: Finlands historiska tilblivelse.
Kl. 4: Professor Carl v. Bonsdorff, Helsingfors: Finlands innträde i det ryska riket,
og: Lektor Georg Wittrock, Västerås: Karl X Gustaf i Polen.
Fredag den 9. kl. 10: Professor Arthur Stille, Lund: Krigshistorians förhållande till allmän historia och dess metoder.
Kl. 11: Generalløjtnant A. Tuxen, København. Dansk Krigshistorieskrivning i de sidste 100 Aar,
og: Dr. K. R. Melander, Helsingfors: Om den obesuttna lantbefolkningen i Finland under 16de och 17de seklen.
Kl. 12: Oberstløjtnant G. Schnitler, Kristiania: Den tyske generalstab og verdenskrigen.
Kl. 1–3: Frokostpause.
Kl. 3: Professor Oscar Albert Johnsen, Kristiania: Gjensidige nationale stemninger mellom nordmænd og svensker, særlig i det 16de og 17de årh.
Kl. 4: Professor Absalon Taranger, Kristiania: Svensk ret i de østlandske lovbøker.
Avslutning.
Lørdag den 10: Utflugt til Eidsvoll, gjennemgåelse av Eidsvollsbygningen. Lunch hos Kammerherre Mathiesen som hans gjæster. Nærmere detaljer vil bli bekjendtgjort under møtet.
Til foredragene er der også adgang for andre end møtets deltagere, mot en kontingent av kr. 5 pr. møte.
Umiddelbart før historikermøtet vil der, den 6. kl. 10 fm., bli holdt et møte til konstituering av en norsk landsorganisation for lokalhistorie, og i tilknytning til dette foredrag av sogneprest O. Olafsen, Voss: Om de gamle Viter – og av hr. Lorens Berg og statsarkivar Fr. Scheel, Hamar, om arkivene og lokalhistorien.
Ved utløpet av amneldelsesfristen var der tegnet 103 deltagere;
men også etter den tid undergik listen enkelte forandringer.
For de fleste av de tilreisende var der sørget for logis.
Stortinget bevilget et bidrag til møtet på kr. 3000.
Om aftenen den 6. juli blev møtet åpnet med en enkel velkomstseksa
på St. Hanshaugen, hvor ca. 80 deltagere var tilstede.
Professor Bull ønsket gjestene velkommen og profossor
Stille takket.
Det egentlige møtet blev åpnet den 7. juli kl. 10 i Videnskapsselskapets hus på Drammensveien. Til præsidenter blev valgt professorene Friis, Kjøbenhavn, Koht, Kristiania, og Stavenow, Uppsala; til generalsekretær blev valgt professor Bull.
Derefter holdt prof. Aage Friis møtets første foredrag: Gennembruddet i dansk Historieforskning og Historieundervisning omkring 1880.
I tilknytning til foredraget henstillet generalsekretær Lange til historielærerne ved universitetet i Kristiania i sine forelæsninger å ta mere hensyn til de studerende som aktet å slå inn på den administrative løpebane, navnlig i utenrikstjenesten. Prof. Koht oplyste dertil at i et foreliggende forslag til omlægning av denne universitetsundervisningen var der tat hensyn til de av generalsekretær Lange fremhævede synspunkter.
Videre blev det i sammenhæng med prof. Friis’ foredrag besluttet å sende følgende hilsningstelegram til de tre betydelige fraværende historikere av den ældre generation, professor Harald Hjärne, riksarkivar Kr. Erslev og professor Johs. Steenstrup:
Nordiske historikere samles i ærbødig hilsen til en av sine store læremestre i videnskapen.
Dernæst innledet riksarkivar Kr. Koren til en diskussion
om utdannelse av arkivfunktionærer. Han gav en inngående
fremstilling av hvorledes utdannelsen for arkivtjenesten var
ordnet i land som Frankrike (École des Chartes), Tyskland
(navnlig Bayern) og England, og konkluderte med at man heller
ikke hos os længer kunde nøie sig med en blot praktisk oplæring,
men også måtte gi de vordende arkivfunktionærer en
teoretisk utdannelse – nærmest i form av et tillægskursus enten
ved universitetet eller ved riksarkivet.
I tilslutning til innlederen uttalte sig prof. Johnsen, som vilde ha lagt sterk vekt på undervisning i de historiske hjælpevidenskaper, prof. Taranger, bibliotekar Munthe, prof. Friis og landsarkivar Hornemann.
Møtet delte sig derefter i to sektioner; for den ene talte arkivar Gunnar Knudsen, Kjøbenhavn, om Stednavnearkiver (foredraget er i det væsentlige trykt i Namn och Bygd 1919, s. 61–80 som en redegjørelse for den danske Stednavnundersøgelse); for den andre prof. Kustavi Grotenfeldt, Helsingfors, om Erik den helige och hans korståg till Finland (foredraget er trykt i Historisk Tidsskrift för Finland, 1920, s. 111–25).
Efter frokostpausen holdt prof. Stavenow foredrag om 1700-talets parlamentarism i Sverige (trykt i Uppsala universitets årsskrift 1923) og docent Nils Herlitz: Några ord om självstyrelse och centralisation i den svenska förvaltningshistorien (trykt i omarbeidet form i Statsvetenskaplig Tidsskrift, 1921). Professor Stavenows foredrag fremkaldte bemerkninger fra prof. Koht som gjorde opmerksom på likheten mellem den svenske parlamentarismen og tilsvarende forhold i de nordamerikanske kolonier i den samme tid.
Om aftenen samledes deltagerne til festmiddag i Folkemuseets restaurant på Bygdø. Prof. Koht talte for historien som en levende åndsmakt og prof. Johnsen for de fremmede gjester; på disses vegne svarte prof. Stavenow, prof. Friis, prof. Grotenfeldt og arkivar Þorkelsson.
Den næste dags forhandlinger begyndte kl. 10 med prof. Kohts foredrag, Upphavet til renæssansen (trykt i Samtiden, 1922, s. 238–50), efterfulgt av prof. Alexander Bugges: Er det rigtig at tale om religionskampe i anden halvdel av 16de århundre?
Professor Hjalmar Crohns hadde som flere andre av de finske deltagere fåt forfald, og hans foredrag måtte derfor utgå. Derimot talte arkivar Axel Linvald om Kronprins Frederik (den VI) og de danske Landboreformer (vil inngå som ledd i et større arbeide).
Efter frokostpausen holdt professor P. O. v. Törne, Åbo, foredrag om Finlands historiske tillblivelse og lektor Georg Wittrock, Västerås, om Karl X Gustaf i Polen (trykt i Karolinska Förbundets Årsbok 1920).
Fredagen den 9. holdt professor Arthur Stille, Lund, foredrag om Krigshistorians förhållande till allmän historia och dess metoder, efterat først prof. Koht og prof. Friis hadde minnets dagens betydning for Danmark, Nordslesvigs gjenforening. Prof. Stilles likeså lærde som vittige og åndfulde apologi for krigshistorien fremkaldte bemerkninger av professor Koht, oberstløitnant Schnitler og riksarkivar Koren.
Generalløjtnant A. Tuxen, Kjøbenhavn, gav derefter en oversigt over Dansk Krigshistorieskrivning i de sidste 100 Aar, og oberstløitnant G. Schnitler holdt foredrag om Den tyske generalstab og verdenskrigen (delvis trykt i «Samtiden», 1921; vil forøvrig inngå som ledd i et større arbeide).
I eftermiddagsmøtet talte professor Johnsen om Gjensidige nationale stemninger mellem nordmænd og svensker, særlig i det 16de og 17de årh. (trykt i Historisk Tidsskrift. 5 R. V, s. 233–61); foredraget fremkaldte bemerkninger av prof. Koht, overretssakfører Bergwitz og prof. Stille, og da tiden nu var langt fremskreden, blev prof. Taranger nødt til bare å gi et kort utdrag av sit foredrag, Svensk ret i de østlandske lovbøker; dette var et ledd i en større undersøkelse om Alting og lagting hvorav en del nu er publisert i Historisk Tidsskrift. 5 R. V.
Tilslut blev der valgt en komite til å forberede det næste historikermøte, bestående av landenes riksarkivarer, ældste professor i historie ved hvert universitet samt møtets generalsekretær.
Lørdag den 10. sluttet møtet med en overordentlig vellykket utflugt til Eidsvoll, hvor man beså Eidsvollsbygningen; i riksforsamlingssalen holdt professor Koht et kort foredrag. Derefter var alle møtets deltagere kammerherre Mathiesens gjester til en lunch, hvor prof. Stille i en fortrinlig tale gav uttryk for samtliges glæde og taknemlighet over denne festlige avslutning.
|
Denne teksten er offentlig eiendom fordi forfatteren døde for over 70 år siden. |
- ↑ Beretning om møtet (av sekretæren cand. filos. Jac. S. Worm-Müller) i Hist. Tidsskr. 5. R. III 577–93.