Candide/29
Hvorledes Candide gjenfant Kunigunde og hennes gamle pike.
Mens
Candide,
baronen,
Pangloss, Martin
og
Cacambo
fortalte
sine oplevelser,
og drøftet
spørsmålet om der finnes en forståelig tilblivelsessammenheng i denne verden eller ikke, og disputerte
om årsaksloven og om det moralske og det fysiske
onde, om frihet og nødvendighet, og om de trøstegrunner som man kan finne når man er galeislave
hos tyrken, styrte deres fartøi imot Marmarahavets
kyst og omsider la de til utenfor huset hvor fyrsten
av Siebenbürgen bodde. Det første de der fikk se,
var Kunigunde og den gamle, som holdt på å henge
håndklær til tørk på klæssnorer.
Baronen bleknet ved dette syn. Og Candide, den ømme elsker, blev grepet av skrekk da han fikk se sin skjønne Kunigunde med værbitt hud, rødkantede øine, inntørket barm, rynkede kinner og røde, skrubbete armer. Uvilkårlig vek han tre skritt tilbake; men for ikke å såre henne, gikk han derpå resolutt frem og lot henne omfavne sig. Hun omfavnet også sin bror. Også den gamle fikk en omfavnelse. Og Candide løskjøpte dem begge.
Ikke langt derfra lå det en liten forpaktergård. Den gamle foreslo Candide at de skulde slå sig ned på den foreløbig, inntil lysere utsikter åpnet sig for dem alle.
Kunigunde visste ikke, at hun var blitt så stygg; for ingen hadde fortalt henne det. Og nu minnet hun i en så bestemt tone Candide om hans tidligere løfter, at den saktmodige Candide ikke torde si nei. Han underrettet derfor baronen om at han tenkte å gifte sig med hans søster.
„Aldri,“ sa baronen, „aldri vil jeg finne mig i en slik fornedrelse fra hennes side og en slik frekkhet fra Deres. Ingen skal kunne bebreide mig en slik vanære, som at hennes barn ikke skal få adgang til Tysklands adelige jomfruklostre. Min søster skal aldri gifte sig uten med en baron av det hellige romerske rike.“
Kunigunde kastet sig ned for hans føtter og vætet dem med sine tårer; men han var ubøielig.
„Ditt erkefe!“ sa Candide; „her har jeg fridd dig fra galeiene og betalt løsepengene for dig, og din søster har jeg også løskjøpt. Her gikk hun som opvaskpike og er blitt seende ut som et fugleskremsel, og når jeg allikevel er så snild å tilby å gifte mig med henne, så kommer du og vil sette dig imot det! Jeg kunde slå dig ihjel en gang til!“
„Du kan godt slå mig ihjel en gang til," sa baronen; „men du får ikke min søster tilekte, så lenge jeg lever. “