Bleak House – Ødegården 2/29
SEKSOGFEMTIENDE KAPITEL
Forfølgelse.
Den skjønne Volumnia kjeder sig. Til slutt våger hun sig til å gå ned i biblioteket for å få omskifte på sitt opholdssted. Hun banker sakte på døren; hun får ikke hoe svar; hun åpner døren, titter inn, og da hun ikke ser noen, tår hun rummet i besiddelse. Det sies at den kvikke Dedlock-frøkenen er fryktelig nysgjerrig. Sikkert er det at hun nu nytter høvet til å kike litt på sin slektnings papirer og dokumenter, titter her og der med monoklen for øiet og hopper fra bord til bord; til hun snubler over noe på gulvet, og da hun vender monoklen dit, får hun se slektningen sin ligge på gulvet som et felt tre.
Volumnias vesle yndlingsskrik kan ha god grunn denne gangen; og snart er hele huset i bevegelse, Tjenere farer op og ned over trappene, det ringes voldsomt, det blir sendt bud efter doktoren, og det letes efter lady Dedlock alle steder; men hun er ikke å finne. Brevet hennes til sir Dedlock blir derimot funnet; men ennu er det tvilsomt om han ikke har fått et bud fra en annen verden som han personlig må svare på der.
De legger ham på sengen hans; de gnir og skubber og vifter ham, og legger is på hodet hans; de forsøker alle mulige oplivningsmidler. Men dagen går, og det er kvelden før øinene hans viser noe tegn til at han sanser lyset når det blir svingt forbi dem. Men så går det frem; han nikker, han beveger øinene, ja, endog hånden til tegn på at han hører og forstår.
Hans trofaste husholderske står ved siden av ham; det er det første han sanser, og det er klart han er glad for det. Han forsøker å si noe, men orker det ikke; så gjør han tegn han vil ha en blyant; og så skriver han langsomt og med en håndskrift som ikke er hans de to ordene Chesney Wold?
Nei; hun sier til ham han er i London. Og hun er glad hun traff til å være her så hun kan pleie ham.
Han ser rundt 1 værelset og skriver: Mylady?
«Mylady gikk ut, sir Leirester, før De blev syk, så hun vet ikke om Deres sykdom ennu.»
Han peker igjen, ophisset på det han hadde skrevet. De forsøker å berolige ham; men han peker igjen, mer og mer ophisset. De ser på hverandre og vet ikke hvad de skal si. Han skriver igjen: Mylady. For Guds skyld, hvor? Og han stønner.
De mener det er best husholdersken gir ham lady Dedlocks brev. Han åpner det og holder det frem for ham så han kan lese det. Han leser det to ganger, vender det så om så ingen skal se det, og ligger og stønner; glir inn i en døs eller besvimelse, og det går en hel time før han åpner øinene, og støtter sig til den gamle hengivne tjeners arm. Doktoren vet han har det best hos henne, og stiger til side.
Han vil skrive igjen, men husker ikke det ordet han vil bruke. Han skriver bokstaven B, og stopper der. Plutselig skriver han mr. fremfor det. Den gamle husholdersken gjetter på mr. Bucket. Og Gud være takk! Det er ham han mener.
Mr. Bucket er nedenunder; skal han komme op? Ja! Han gjør tegn at alle skal gå, uten den gamle husholdersken. Det skjer straks. Og mr. Bucket kommer.
«Sir Leicester Dedlock, baronet, det gjør mig ondt å se Dem sånn. Jeg håper De vil fatte mot. Jeg vet det visst, for familiens æres skyld.»
Sir Leicester gir ham brevet, og ser spent på ham mens han leser det. Og mr. Bucket krøker fingeren til å si: «Sir Leicester Dedlock, baronet, jeg forstår.»
Sir Leicester skriver: Hel tilgivelse. Finn —. Mr. Bucket stopper hånden hans.
«Sir Leicester Dedlock, baronet, jeg skal finne henne. Men ikke et minutt må tapes.»
Med gløgg forståelse følger han sir Leicesters blikk mot - et lite skrin på bordet.
«Ta det hit? Ja visst. Åpne det? Ja. visst. Ta ut pengesedlene der? Ja visst. Telle dem? Tyve, tredve, femti, sytti, et hundre og tyve. Ta dem til utgiftene? Ja visst. Ikke spare på pengene? Nei visst.»
Mrs. Rouncewell som holder lyset, blir rent svimmel så fort det går. Han retter sig op, rede til å reise.
«De ér mor til George, gamle frue?» sier mr. Bucket, han er alt i ferd med å knappe frakken.
«Ja, sir; jeg er hans ulykkelige mor.»
«Jeg kunde tenke det, efter det han just har fortalt mig. Nuvel! De behøver ikke være ulykkelig lenger. Sønnen Deres er all right, han. Så, begynn ikke å gråte da; De skal stelle med sir Leicester Dedlock, baronet, De. Og det De, sir Leicester Dedlock, baronet, har betrodd mig å gjøre, det skal jeg også gjøre. Jeg ønsker Dem god bedring, og at denne familieaffæren blir dysset ned, som så mange andre er blitt det, og vil bli til tidens ende.»
Og mr. Bucket går rolig sin vei, mens han stirrer bent fremfor sig, som han alt hadde begynt å trenge gjennem mørket med sitt blikk efter flyktningen. Han kommer ut på gaten, finner en drosje, og kjører til Georges skytebane. Han gir kusken ordre til å vente der, springer bortover den lange gangen og finner kavaleristen røkende på pipen sin.
«Jeg tenkte jeg fikk se opom til Dem, George, efter det De har gått gjennem. Jeg har ikke et ord å kaste bort. Alt for å frelse en kvinne! Miss Summerson som var her da Gridley døde — hvor bor hun?»
Kavaleristen har just vært der og gir ham adressen.
«De kommer ikke til å angre det, George. God aften!»
Og i vei farer han igjen og kjører videre.
Mr. Jarndyce er den eneste som er oppe ennu; han kommer og lukker op.
«Bli ikke forskrekket, sir. Jeg har den ære å ha sett Dem før. Inspektør Bucket. De kjenner lady Dedlock?»
«Ja.»
«Det er blitt gjort en opdagelse der i dag. Familieaffærer har kommet ut. Sir Leicester Dedlock, baronet, har hatt et slagtilfelle, og kunde ikke bli bragt til bevissthet før megen kostbar tid blev tapt. Lady Dedlock forsvant i eftermiddag, og efterlot sig et brev som ser slemt ut. Se på det! Her er det!»
Mr. Jarndyce leser brevet, og spør ham hvad han tror.
«Jeg vet ikke. Ser ut til selvmord. Iallfall fare for det. Jeg er engasjert av sir Leicester Dedlock, baronet, til å finne henne. Og nu har jeg bruk for miss Summerson, sir. Ingen tid å tape. Til alt annet kommer at hun er mistenkt for mord. Iallfall tror hun det. Kommer jeg alene, kan hun bli drevet til desperasjon. Men sammen med den unge damen vinner jeg kanskje hennes tiltro. Tiden går, og tiden er kostbar.»
Mr. Jarndyce ber ham vente litt, og går for å tale med miss Summerson. Om en stund kommer han tilbake og sier hun kommer straks. Og mr. Bucket sier det gleder ham meget.