Side:Vinje - Om Schweigaard.djvu/42

Fra Wikikilden
Denne siden er korrekturlest
42

med denne Schweigaardske Tale. Det er ikke for det, at den er imot Juryrn, men den er, kan du omtrent segja, imot dei fleste godkjende retspractiske og politiske Grunsetningar i den civiliserad Verden. Du kunde byggja deg (construere) Mannen af denne Tala, og det vardt eit underlegt Billæte, dersom du ikke tok med til Hjelp Tid, Stad og Omstand og ellers alt det andre som du viste om Mannen. Det var til at skriva ei heil stor Bok om dette. I det heile var denne Jurylog paa fine mange Thing og sine mange Trappetrin eit framifraa Emne til at faa ut av Schweigaard hans politiske og rettslige Tru og Tankar (sjaa f.Ex. St. Ef. for 1854 p. 754 og 55) og du fær ved at lesa alt dette eit i Sanning sorgsamt Billæte af Mannen. Likeins er det i andre Saker, som vedkoma Rettsvæsenet og Stellet med dette f. Ex. om Lagrettslogje i 1854 og endaa meir om Rettarbot for Byretten i Christiania 1866 sjaa f. Ex. St. Tid. for det Aar p. 7 og framigjenom.) Der er, vilde du om ein annan Mann kunna segja, dei nær paa mest uværdige Uttrykk om alt, som vil røra med det fullkomne som er, det givne status qvo, med Staasystemet. Og sjaa her, attaat det som eg før har henvisad til, eit litet Stykke om offentleg Votering i Riks- og Hægsteretten, etter St. Eft. for 1854 p. 376: — — „Det vilde ikke virke til Forbedring af Dommerinstitutionen, om man kunde tage den enkelte Mann i en kollegial Ret for sig og underkaste Personligheden Kritik. Overhoved var det et Spørgsmaal, om ikke det Felt, som Pressen, den fjerde Magt i Staten, allerede har, er stor nok, saa man ikke bør bidrage til at udvide det, Uagtet man nok kunde indrømme, at Pressen hertillands er noget mere varsom end i andre Lande, hvor den