kunne heve seg over naturens sammenheng, da det biologiske syn ble erstattet av det intellektuelle, da visdommen ble erstattet av — vitenskapen.
Man vil innvende at menneskeheten ikke plutselig kan søke tilbake i sin utvikling og kopiere forgangne tiders livsforhold. Utviklingen går alltid videre, peker framover. Og vi kan med de framskritt som en gang har funnet sted, ikke oppta i ufri etterlikning de gamles seder og skikker og deres levemåte i sin helhet. Men hva vi kan og må gjøre, det er å anerkjenne forfedrenes grunnsyn i mange livsviktige spørsmål, et grunnsyn som møysommelig er bygd gjennom generasjoners erfaringer og skuffelser, og som gjelder i dag like fullt, tross alle framskritt og all sivilisasjon.
I og med den biologiske forskning som no er i gang, har vår tid funnet en naturvitenskapelig bekreftelse av de gamles visdom. Denne visdom ført ut i sine praktiske konsekvenser kan betinge en oppgang for menneskeheten som den før ikke har drømt om.
Den biologiske forskning lærer oss at all kultur i sin dypeste grunn
er et organisk anliggende, at kunsten, filosofien og diktningen blir
verdiløse, hvis de mennesker som skal nyttiggjøre seg disse ting går
til grunne. Kultur er ikke ruiner eller historiske dokumenter, men
en levende kraft som fødes og dør med dens skapende elementer. En
sier at kulturverdiene lever videre, javel, men i kraft av hva? Bare
i kraft av nye, levende menneskesinn. Det kan ikke nytte at verdiene
er skapt, hvis de ikke leves, hvis ikke idealene virkeliggjøres.
Kulturen bæres som regel av et bestemt folk eller av bestemte raser. Hvis man en dag fant på å ta negerbarn og oppdra dem nøyaktig slik som vi er vant til med våre barn, da vilde den neste generasjon tale vårt språk, forføye over vår viten, overta vår levemåte, bare ikke vår kultur.
Forutsetningen for kulturens beståen er en arvesunn slekt og et tilstrekkelig barneantall. Her som i naturen for øvrig gjelder de samme lover om barnetall og utvalg. Det kan ikke nytte å betrakte menneskene som en unntagelse fra naturens regel. Det kan heller ikke nytte å erstatte et eventuelt dårlig arvestoff med gode omgivelser. De beste forhold er naturligvis ønskelige for ethvert individ, men vil bare virke
