Det annet store oldtidsfolk i vår verdensdel, romerne, er av en moderne sosiolog F. Müller-Lyer, blitt betegnet som familiefolket framfor alle andre. Selve ordet «familie» er romersk. Som alt annet hos dette folk er også slektslivet gjenstand for en omfattende lovgivning. Alle forhold innen familie og slekt er rettslig ordnet, og gjennom de overleverte lovverker har vi nøye kjennskap til alle disse innretninger i det romerske samfunn.
Grunnlaget for Roms forfatning er familien og det herskapsforhold, som råder innen den. Faren — pater familias — er uinnskrenket herre. Han råder over eiendommen, har domsmyndighet, han avgjør giftermålssaker, ja, han bestemmer over familiemedlemmenes liv og død. Han er dommer, prest og befalingsmann på en gang. Husherrens uhyre makt er for øvrig ikke spesifikt romersk. Den har sitt opphav i en eldgammel, vidt utbredt patriarkalsk samfunnsorden, som riktignok har fått en særlig vekt og betydning hos romerne og gjennom dem hos alle Europas folk i de følgende tider. En forestiller seg ofte det romerske hus som et strengt og dystert fengsel, hvor ømme menneskelige følelser ikke kunde trives. En av de største kjennere av romersk rett og ånd, Rudolf von Ihering, har vist at nettopp det motsatte var tilfellet. Husherrens ubegrensede makt gav ham det rettslige middel til å virkeliggjøre husets bestemmelse, til å holde all ytre og indre ufred borte, og til å gjøre heimen til «kjærlighetens frie helligdom». Det faste samhold innen familien er et eldgammelt grunndrag i det romerske vesen, og på det er romersamfunnets gentiloppfatning bygd opp. (Ihering.)
«Eget hus og barnerikdom er for den romerske borger livets mål og kjerne. Døden er ikke noe onde, for den er nødvendig, men dør huset eller endog slekten ut, er det en ulykke for selve samfunnet» (Theodor Mommsen). Det å sette hus og være fruktbar var i det gamle Rom borgerplikt. Cicero beretter at ugifte menn ble avkrevd særlig skatt. På den annen side bemerket Mommsen at det kanskje eneste eksempel på offentlig understøttelse i det gamle Rom er den bestemmelse at en far, hvis hustru fødte ham tvillinger, skulde få bidrag av staten.
