Side:Rasehygiene (utdrag).djvu/47

Fra Wikikilden
Denne siden er korrekturlest

å dø i sin skjønneste blomstring, så var det det første som det pythiske orakel lærte spartanerne: å hedre og holde ved like sine slektsverdier. Det høyeste mål for det lykurgske system var, etter Plutarks utsagn, å oppdrette sunne barn. Omsorgen for barna begynte med foreldrene. De unge pikers legemer ble herdet ved øvelser for å sette dem i stand til å føde sunne barn og føde lett. De gikk meget tynt påkledd for å venne seg til vær og vinn. De fikk ikke gifte seg før de var helt modne, av hensyn til avkommets sunnhet.

«Hadde en gammel mann giftet seg med en ung kone, var det skikk at han for å avle friske barn, førte henne sammen med en mann av godt slag. Hvis en mann likte en fremmed kvinne for hennes fruktbarhet og dyktighet, kunde han be hennes mann om lov til å være sammen med henne for likesom å så i fruktbar jord.» (Plutark.) På mange slags vis ble borgerne oppmuntret til å gifte seg og formere seg. Vi nevner bare de høytidelige opptog av nakne unge piker og deres veddekamper, som de unge menn var tilskuere til. Peppersvenner hadde ikke adgang til pikeleikene og måtte finne seg i all slags hån. Som en spore til å øke fruktbarheten gav forfatningen de fedre, som hadde en tallrik familie, visse rettigheter.

Brudgommen måtte røve bruden og kunde bare være hos henne i all hemmelighet en kort stund om natten, resten av natten måtte han tilbringe på de ugifte menns felles sovested. Måtehold, spenstighet og tukt var grunnlaget også for ektefellenes samliv. Skinnsyke var bannlyst. «Alt — endog blygheten — var underordnet lovgiveren til sitt hovedformål: For å oppnå sunne barn for staten, ofret han kvinnens troskap.» (Schiller.)

Spartas lover tillot ikke giftermål med svake uutviklede piker, de måtte være modne og på høyden av sin ungdomskraft. Som den gunstigste giftealder for mannen gjaldt årene omkring tredve. Den som giftet seg for seint, ble stilt under offentlig anklage, likeledes de som hadde inngått uhøvelig ekteskap og de som forble ugifte. Å gifte seg med kvinner av fremmed herkomst var forbudt for spartanerne. (Derimot, som nevnt, ikke for atenerne.) Det spartanske ekteskaps idé var ikke bare fruktbarhet, som hebreernes, men oppdrett av sunt, velskapt og høyverdig avkom. Da Leonidas drog ut til Termopylene, etterlot han sin hustru budskapet: