sjonen. Kontakten mellom jord og folk må sikres: en størst mulig del av befolkningen må knyttes til jorda. For industribefolkningens del kan det skje ved en delvis tilknytning — i form av hagebruk i utkanten av storbyene. Ved siden av det må den egentlige landbefolknings eksistens trygges. Det er en av rasehygienens viktigste, ja, kanskje den viktigste av alle rasehygiemske oppgaver overhodet.
Det er godtgjort at befolkningen innenfor en, hvilken som helst storby vilde gå tilbake og dø hvis den ble overlatt til seg selv — og at grunnen til at så ikke skjer er at den tilføres fornyet livskraft fra landdistriktene i form av et stadig tilsig av nye mennesker. Statistiske beregninger fra Berlin viser at byen i løpet av 150 år vilde bli praktisk talt mennesketom, hvis ikke dette tilsig eksisterte. Det foregår her en stadig biologisk utskiftning, et sluk av folkekraft som alene kan fornyes ved en livskraftig landbefolkning. Men også denne kilde er i dag truet av undergang. I Frankrike har bondebefolkningen alt gjennom flere generasjoner vært barnefattigere enn den øvrige del, og den samme tendens gjør seg gjeldende i andre land.
En slik forskyvning av folkesammensetningen kan få skjebesvangre følger. Et folk som har mistet kontakten med sin jord, har mistet kontakten med det levende liv og går sin undergang i møte. Det er en av historiens enkleste kjensgjerninger. «Landbruket er den høyeste av alle kunster,» sier Fredrik den store, «uten landbruk fantes der ingen kjøpmenn, diktere og filosofer.» Bondegården — det er nasjonens livscelle.
Hva angår den praktiske løsning av spørsmålet, gjelder det først og fremst å lette bøndenes levevilkår, slik at de høyverdige slekter kan formere seg sterkest. Dette skulde ikke være så vanskelig å gjennomføre når en betenker at en stor barneflokk finner de gunstigst mulige omgivelser på landet. Det engstelige spørsmål om familiefaren kan sørge for barnas ernæring, eksisterer ikke. «For bonden er barna ingen belastning, men en velkommen avlastning ved arbeidet.» (B. K. Schulz.)
Virkningen av de landlige omgivelser er naturligvis ikke alle like gunstige, men de fleste av dem er det. De er allsidige og tvinger kroppen til full utfoldelse av de fysiske evner. Mange slags farer av fysiologisk, biologisk og moralsk art som truer storbyen, er landbefolkningen for en stor del fritatt for.
