biologisk betraktet eksisterer ingen prinsipiell forskjell. Likesom, dyrenes kvalitet er avhengig av stammens kvalitet, så også hos, mennesket. Menneskets egenskaper oppstår ikke som rene tilfeldigheter — de arves. Om øyefargen vet vi at den ikke er oppstått ved ytre innflytelse, men er arvelig betinget, og det samme gjelder, som vi har sett av et foregående kapitel, andre somatiske egenskaper. Både kroppshøyde, skalleproporsjoner og fysiognomiske kjennetegn er i varierende grad arvemessig forutbestemt. Om nærsynthet — en for øvrig forholdsvis uskyldig lidelse — trodde en inntil for ikke så lenge siden at årsaken alene var av ytre natur, såsom misbruk av øynene, dårlig belysning o. l. En fant bl. a. at studenter og andre som leste meget, hyppigere led av nærsynthet enn andre mennesker, og så heri et bevis for at miljøet hadde den største betydning. Imidlertid har en funnet at arveligheten spiller en avgjørende rolle. Der er nedtegnet utallige stamtavler som viser nærsyntheten som slektsegenskap. Videre har undersøkelser godtgjort at mennesker som til og med er temmelig uforsiktige med sine øyne, ikke blir nærsynte dersom det arvede anlegg ikke er til stede, mens på den annen side folk som har det arvede anlegg kan bli nærsynte, selv om de utviser stor forsiktighet.
Særlig tydelig viser arvegangen seg hvor det gjelder defekter som klumpfot og andre anomalier ved ekstremitetene, likeledes ved dvergvekst. Om en rekke sjelelige og åndelige defekter som åndssvakhet og visse former for idioti, vet vi at de går i arv, og vi vet også at normale anlegg følger de samme arvelover. For likesom en åndssvak arver anlegget til å bli åndssvak, kan en om et normalt individ si at det arver anlegget til å bli normalt.
«I en befolkning hvor de aller fleste var døvstumme,» skriver Lenz, «vilde normal hørsel kunne følges som et arvelig anlegg, som vilde imponere folk som en eiendommelig høyere evne til å kunne oppfatte ting en ikke ser, en evne som de færreste vilde kunne danne seg noen forestilling om. Likesom der finnes arvelig åndssvakhet, kan vi med sikkerhet slutte oss til at også normale forstandsanlegg må være arvelig betinget; og da der finnes en rekke forskjellige slags arvelig åndssvakhet, kan vi videre slutte at der til oppbyggingen av den normale forstand trengs en rekke forskjellige arveanlegg, som alle sammen må være til stede, forat der ikke skal oppstå en brist i vedkommende indi-
