har vært betydningsfull. (I Darwin-slekten forekommer forøvrig en rekke fetter- og kusine-giftermål, som viser at inngifte ikke er skadelig, men gunstig, så lenge det dreier sig om en høiverdig slekt, fri for ressesive arvelidelser.)
Av den berømte sveitsiske matematikerfamilie Bernoulli fremgikk åtte eller kanskje ni betydelige begavelser. Det var flere av disse hvis arvede begavelse utviklet sig «på tross av» omgivelsene. To av dem startet som jurister, en som kjøpmann og en som biolog. Men til tross for dette endte også disse fire som professorer i matematikk og fysikk.
En utpreget matematikerfamilie er den norske slekten Guldberg. Foruten en rekke utøvende matematikere, hvoriblandt flere har verdenskjente navn, sporer man i nesten alle grener av slekten utpregede anlegg og interesse for matematikk. Både i Norge og Sverige finner vi for øvrig mange begavede slekter, f. eks. Munch-slekten som på en rekke områder har fostret kjente menn, og Holmgren-slekten i Sverige hvis kulturelle innsats og betydning er almindelig anerkjent.
Påfallende er begavelsens arvegang i den tyske malerfamilie Tischbein. De undersøkte «stamforeldre» var en bakermester i Kassel og hans hustru, datter av en urmaker. De levde omkring slutten av det 18. århundre. Ikke mindre enn fem av ekteparrets syv sønner blev malere, en blev kunsthåndverker og en mekaniker. Men også de to døtre bar tydelig på det arvede talent. Blandt deres barn finnes fem malere og to fremragende tekniske begavelser. — Alt i alt finner vi blandt ca. 44 personer i de tre første kunstnergenerasjoner tyve malere og seks teknikere, henholdsvis kunsthåndverkere. Blandt niogtyve mannlige efterkommere finner vi altså femogtyve med kunstnerisk talent — omtrent 90 prosent.
En annen egenskap som også hyppig optrer som familieegenskap er den musikalske, et emne vi skal behandle i neste kapitel.
