Side:Rasehygiene.djvu/64

Fra Wikikilden
Denne siden er korrekturlest

lyshåret og blåøiet uten at det dermed er sagt at de lider av noen overdreven sanndruhet. Den menneskelige mentalitet er en sammensatt mekanisme, og spenner over alle nyanser av gode og slette impulser. Noe godt og noe vondt finnes det i ethvert menneske. Men derav å trekke den slutning at alle mennesker er like hører ingen steds hjemme.

For nordboer som har opholdt sig i noen tid i syden vil det være nærliggende å konstatere at sanndruhet er en egenskap som forekommer hyppigere hos nordiske enn hos sydlandske mennesker. Noen absolutt moralsk bedømmelse er det ikke tale om her, kun en relativ. Så langt sanndruhet kan regnes for noen typisk egenskap hos mennesker overhodet, må den sies å være mere typisk for det nordiske menneske, mindre typisk for det sydlandske.

Denne egenskap står i sammenheng med andre egenskaper hos den nordiske mann, taushet, saklighet, en viss mangel på fantasi. Den nordiske har, om man kan uttrykke det slik, ikke så meget «bruk» for å lyve, ikke så meget glede av det. Sydlendingen derimot har ofte en stor og livlig fantasi, han elsker å leke med fakta og begreper og står ofte ganske uforstående overfor begrepet «sannhet». Ofte lyver han av ren hjelpsomhet — og det vilde forsåvidt være urettferdig å bedømme en slik foreteelse efter våre moralske begreper. For en sydlending er usannheten en mere uskyldig ting, som nesten naturlig føier sig inn i hans daglige repertoar. For oss nordboer er det en mere alvorlig forgåelse.

Et av grunntrekkene ved den nordiske mentalitet er at de bare tror på det de selv innser. De overtar ikke gjerne «andres» erfaringer. Allerede Julius Cæsar fremhevet dette som et karakteristisk trekk ved germanerne. Tacitus taler om hvordan germanerne ved hjelp av gode seder opnådde mere enn andre folk ved strenge lovbestemmelser.

Reche fremhever hvordan de nordiske står særlig høit m. h. t. klar og logisk tankeevne, likeledes i fremsynthet og trang til å utforske, erobre og beherske naturen. Av andre egenskaper kan fremheves deres bedømmelsesevne, som i regelen er høit