Den mediterrane rase gjør sig merkbar i syd ved sin langskallethet. I Mellem-Italia er kortskallethet fremherskende. Det nordlige opviser de største typer, det sydlige de minste.
Irland: Den nordiske rase er her sterkt fremtredende. Menneskeslaget er stort, langskallet med lyse øine og lys hud, men ofte med brunt hår. Særlig i Vest-Irland forefinnes et tydelig innslag av det mediterrane element. Der finner man rundskallede og mørkhårede mennesker med grå eller brunlige øine.
Jugoslavia: Også Sydslavien er et rasemessig sterkt opblandet land. Hovedbestanddelen danner den dinariske rase, dog er den alpine og nordiske rase hyppig forekommende blandt befolkningen. Sydslaverne er høivokste, kroppshøiden er på 1,70 m og mere. Skalleformen er rund og høi. Hode-indeks beløper sig i almindelighet til 86—87, i almindelighet er mørk farve fremherskende.
Latvia: Befolkningen er sammensatt av den nordiske og østbaltiske rase, kanskje også med et alpint innslag.
Litauen: For Litauen gjelder det samme som ovenfor er anført for Latvia. Det østbaltiske rase-element er sannsynligvis sterkere representert enn i Latvia.
Norge: Den overveiende del av befolkningen er nordisk. På vestkysten finnes et innslag av en rundskallet rase hvis oprinnelse den antropologiske forskning ennu er sterkt i tvil om. Hvorvidt det dreier sig om en rundskallet «urbefolkning» eller en senere innvandret rase (den alpine) er et åpent spørsmål. I Finnmark og egnen omkring Røros finnes en liten befolkningsgruppe av mongoloide lapper, som i antropologisk henseende fjerner sig meget fra den øvrige befolkning. I den østlige del av landet, særlig i egnen omkring Dovre, finner man hyppig ennu høiere tall for rent nordiske typer enn i Sverige. Ålment kan påvises at landbefolkningen viser større renhet enn bybefolkningen. (Jfr. også avsnittet «Den nordiske rase».)
Polen: Man skjelner her mellem 6 typer. Grunnlaget danner den såkalte «preslaviske» type, (mesocefal (mellemskaller), liten,
