Seleksjon —
utvalg. Overalt i naturen og ellers hvor det lever en gruppe av
individer, vil de ytre forhold bevirke at der skjer et utvalg blandt
de individer som fortrinsvis kommer til forplantning, og således i
høiere grad enn andre fører sitt arvestoff videre. En slik seleksjon
kan være mere eller mindre naturlig, mere eller mindre kunstig.
I den fri natur eller hos primitive menneskesamfund, foregår
seleksjonen efter biologisk sett naturlige prinsipper. I et moderne
samfund er den naturlige seleksjon praktisk talt helt satt ut av spillet,
og i steden har forholdene bevirket et motutvalg som er alt annet enn
naturlig. (Se kontraseleksjon.)
Sinssykdommer —
sammenfattende betegnelse for alvorligere forstyrrelser av sjelslivet.
Man pleier å skjelne mellem de egentlige sinnssykdommer og
åndssvakhet, som utgjør den laveste form for sinnssykdommer og mere
består i en mangel av åndsevner, enn en feilaktig utvikling av
samme. Almindelig kjente former for åndssvakhet er idioti,
som betegner en så lav grad av åndsutvikling at angjeldende praktisk
talt ikke kan brukes til nyttig arbeide. En mindre grad av
åndssvakhet finner man hos de imbecile.
Blandt de egentlige sinnssykdommer er dementia præcox eller schizofreni, den hyppigst forekommende. Sykdommen bryter gjerne ut omkring 20-årsalderen, men ofte også senere. Der intreffer vidtgående forstyrrelser av de sjelelige funksjoner, med anfall av raseri eller sløvhet, hallucinasjoner, fikse idéer. Undertiden utvikles også en mer eller mindre grad av åndssvakhet. Ved en annen form for sinnssykdom, paranoia, kan symptomene i noen grad minne om dementia præcox, dog med den forskjell at vannvidsidéene her er forbundet med større klarhet i tenkingen for
