Antropologi —
læren om menneskene og deres kjennemerker, særlig rasemessige.
De viktigste kjennemerker for rasebeskrivelsen er form og størrelse
av de forskjellige deler av legemet, samt farvene på øinene, hår og
hud. Antropologiens opgave er ved hjelp av disse kjennetegn å
sondre mellem menneskerasene og fastslå deres utbredelse og oprinnelse.
Denne forskning er av rent beskrivende art. En nyere,
mere biologisk betonet retning beskjeftiger sig også i vesentlig grad
med rasenes sjelelige egenskaper og en vurdering av disse.
Kan man betegne den beskrivende del av antropologien som den mest
eksakte, må man betegne den vurderingsmessige del som den mest
betydningsfulle.
Arv av erhvervede egenskaper —
har vært et omstridt spørsmål innen biologien. Man antok tidligere
at de egenskaper foreldrene erhverver sig kom avkommet arvemessig
tilgode, at f. eks. åndsarbeidernes efterkommere fikk et åndelig
«fortrin», kroppsarbeidernes et legemlig «fortrin» etc. Senere er teorien
forlatt, bl. a. på grunn av den kjennsgjerning at egenskaper som
sådanne ikke arves, bare anlegg. I og med denne adskillelse mellem
anlegg og egenskaper blev grunnlaget for arv av erhvervede egenskaper
revet bort. (Jvfr. den Lamarckianske lære). Der er også utført
tallrike dyr- eog planteeksperimenter. Av disse er det ingen som
