Side:Rasehygiene.djvu/258

Fra Wikikilden
Denne siden er korrekturlest
Utsyn.

Vi har i det foregående behandlet en rekke rasehygieniske spørsmål, og sett hvordan de biologiske reformer betegner et nytt innslag på samfundslivets forskjellige områder. Mer og mer har de rasehygieniske tanker vunnet seier, og hvad viktigere er: de innvunne erfaringer er omsatt i praksis. Man har tatt vitenskapen i livets tjeneste.

De gjennemførte reformer kan betraktes som et første skritt. Noen endelig løsning betyr de ikke. Det er et spørsmål om noen endelig løsning i det hele tatt kan nåes, om ikke rasehygienen alltid vil ha nye mål å arbeide henimot.

Som den engelske geistlige og filosof B. W. Inge minner om i sine ord: «Opdragelse er nødvendig, og religion er nødvendig,» sier han. «Men vi må minne våre ortodokse og konservative venner om at bergprekenen inneholder noen vidunderlig klare og uomtvistelige rasehygieniske forskrifter: «Kan man vinne vindruer av torner eller fikener av tistler? Et dårlig tre kan ikke bære god frukt, likesålitt som et godt tre kan bære dårlig frukt. Ethvert tre som ikke bærer god frukt skal omhugges og kastes i ilden.» «Vi ønsker å anvende disse ord ikke bare på de individets handlinger som dikteres av dets karakter,» skriver den engelske filosof, «men også på de individets karaktertrekk som stammer fra dets arvede anlegg. Det forekommer mig å være tillatt å foreta denne utvidelse av grensene for grunnprinsippet. Man kan ikke vinne vindruer av torner, eller som et gammelt ord sier: «Du kan ikke lage en silkepung av et saueøre.» Hvis vi tror på