Side:Rasehygiene.djvu/255

Fra Wikikilden
Denne siden er korrekturlest

tavlen blir enklere og mere oversiktlig. Den anvendes derfor også hyppigere enn ættetavlen.

Karl Astel har innført noe han kaller «Sippschaftstafel» — slektskapstavle som omfatter samtlige medlemmer av det undersøkte individs familie, fra og med besteforeldrene og nedover. Om besteforeldrene kan man som regel skaffe sig klar beskjed. Likeledes om brødre og søstre på fars- og morssiden, altså onkler og tanter, fettere og kusiner etc. En undersøkelse av alle disse slektninger vil gi et ganske fullstendig billede av et individs arvemessige beskaffenhet så meget mer som de fleste av de undersøkte individer er i live. Hvor det gjelder de ressesive (skjulte) arvelidelser, vil man ha langt større anledning til å opdage disse, og derved eventuelt kunne forhindre at de forplanter sig videre, — og hvor det gjelder påvisningen av positive egenskaper i en slekt kan dette bidra til å stimulere familiedannelse og barnerikdom blandt de biologisk sett beste slekter.

Ved hjelp av disse slektskapstavler har Astel igangsatt en storstilet biologisk registrering av befolkningen, som efter hvert er ment å omfatte hele Tyskland. Han har oprettet et omfattende arvemessig kartoteksystem, som kunde tjene som mønster for andre. For øvrig er nedtegnelsen av tavlene så vidt enkelt at

Denne siden inneholder en illustrasjon som bør klippes ut og lastes opp til Commons.