Side:Rasehygiene.djvu/251

Fra Wikikilden
Denne siden er korrekturlest

Denne siden inneholder en illustrasjon som bør klippes ut og lastes opp til Commons.

Lengere bakover i slekten har individet en rekke forfedre, som alle — biologisk sett — er av like stor betydning. Et individ har to foreldre, fire besteforeldre, åtte oldeforeldre, sekste tippoldeforeldre, etc. Ved å gå mange ledd tilbake i generasjonenes kjede vil tallet på de man direkte nedstammer fra bli meget stort.[1] Dersom et individ i syvende ledd «stammer» fra en kjent personlighet, vil det ikke si annet enn at den kjente personlighet utgjør en av 128 «stamforeldre». — Det felles arvestoff blir på den måten forsvinnende lite. Jo lengere tilbake i generasjonenes kjede den kjente personlighet befinner sig, desto flere nulevende mennesker vil på en eller annen måte være «i slekt» med ham — «stamme» fra ham.

En annen form for slektsregistrering er anetavlen, som inntegner samtlige forfedre, så langt man kan efterspore dem. Det vil vise sig under granskningen at man «stammer» fra en rekke kanter av landet, og i mange tilfeller også fra utlandet. Bare hos våre bondeslekter viser det sig at praktisk talt alle aner stammer fra vårt eget land.

Anetavlen blir seende ut som en omvendt pyramide hvor individet representerer den nedadvendte spiss. Fra biologisk synsvinkel er denne form for slektsgranskning mere fyldestgjørende enn stamtavlen, dersom det lykkes å følge de forskjellige

  1. Her må betenkes at forfedrenes antall i betydelig grad reduseres ved de såkalte ane-tap, som fremkommer ved at medlemmer av samme slekt gifter sig innbyrdes. I slekter med hyppig inngifte vil ane-tapene anta betydelige dimensjoner.