Side:Rasehygiene.djvu/248

Fra Wikikilden
Denne siden er korrekturlest

Staemmler går så langt i sine familievennlige bestrebelser at han kaller barnløse familier «mindreverdige», mens de andre, de barn rike, er «høiverdige».

Den praktiske fordeling av byrdene i forhold til barnetallet er forbundet med store vanskeligheter. Hvor store skattelettelser og hvor store barnetilleggene skal være varierer naturligvis for de enkelte tilfeller. En viss minstelønn må i alle tilfeller eksistere ubeskåret. Hos en mann med så lave inntekter at han bare kan forutsettes å ha råd til å ha et barn, begynner barnetilleggene allerede ved barn nr. 2. Hos en mann hvis inntekter er så høie at han kan forutsettes å ha råd til fire barn, begynner tilleggene først ved barn nr. 5, etc.

Gütt foreslår at fordelingen av familiebyrdene skal skje på forskjellig måte innen hver enkelt stand og opsummerer som følger: «Innen hver stand skulde der avkreves de ugifte, de barnløst gifte og for en stor del også meget gunstig stilte gifte med ett eller to barn såkalte utligningsbidrag, som prinsipiellt tilfaller familier med tre eller flere barn, som hjelpemidler til å opdra disse. Dette måtte altså ordnes forskjellig for de forskjellige inntektsklasser, dels som skattelettelser, dels som direkte bidrag eller ved hjelp av andre forholdsregler. I den utstrekning disse nyforanstaltninger måtte kollidere med tidligere gjeldende social forsikringer etc. blir saken alene å avgjøre under hensyntagen til folkebestandens vedlikehold og folkets sundhet. Det dreier sig her om det centrale problem for alle siviliserte folk, et problem som alle andre foranstaltninger må tre tilbake for.»

Arbeidsløshetsproblemet.

Et socialt onde som for en stor del kan løses ved positive eugeniske foranstaltninger er arbeidsløshetsproblemet. Selv om dette i utstrakt grad er et økonomisk og socialt spørsmål, vil mange av vanskelighetene falle bort av sig selv ved gjennemførelsen av de eugeniske reformer.

Socialdepartementet nedsatte for en del år siden en komité, hvis mandat det var å gi en omfattende utredning av arbeidsløshetens spesielle årsaker. Da man under komitébehandlingen