Side:Rasehygiene.djvu/236

Fra Wikikilden
Denne siden er korrekturlest

det. Alene til fattigunderstøttelse av utlendinger er det i den senere tid medgått nærmere 1 million kroner om året.

Det nye forslag om biologisk kontroll[1] som er utarbeidet av den rådgivende komité for rasehygiene og oversendt departementet, forlanger tallmessig begrensning og kvalitativt utvalg blandt innvandrere. Blivende opholdstillatelse i landet skal kunne nektes, ikke bare av økonomiske, men fremforalt av eugeniske grunner.

Vi skal i det følgende gå litt nærmere inn på dette forslag og se hvordan det lar sig gjennemføre i praksis.

Fremmedloven av 1927.

Fremmedloven av 1927 betegnet et skritt i den riktige retning. Men den vil ikke kunne avverge de farer vi nu står overfor. Der et særlig på tre viktige punkter det i loven opbyggede system trenger til en omforandring og supplering.

For det første blir alle de avgjørelser som tillater utlendinger å ta varig ophold i landet prinsipielt tillagt politiet, dog med adgang til «omgjørelse» av «den myndighet som Kongen bestemmer». Det fremgår av motivene at denne myndighet skal være Centralpasskontoret, som skal fortsette i egenskap av central myndighet for tilsynet med innvandrings- og fremmedkontrollen. Imidlertid vil denne adgang til omgjørelse ikke være fyldestgjørende dersom biologiske prinsipper skal legges til grunn for kontrollen. For at fagmessige og ensartede avgjørelser skal kunne sikres, må centralmyndigheten få en helt annen stilling i kontrollsystemet.

For det annet inneholder loven ikke noen bestemmelser om prinsipiell nektelse av opholdstillatelse for helt uønskverdige elementer. Det er visstnok så at loven tillegger politiet en meget vidtgående rett til å utvise innvandrere som under sitt ophold her i landet enten har optrådt på en antisocial måte eller har avslørt sig som tidligere straffede grove forbrytere.

Denne rett er helt utmerket og den vil inneholde et påkrevet korrektiv overfor opholdstillatelser gitt også i medhold av biologiske prinsipper. Men den er ikke tilstrekkelig. Når de fysisk og moralsk sett lavverdige innvandrere er kommet i slik kollisjon med myndighetene at det gripes til utvisning, kan de alt ha forårsaket uoprettelig skade og bevirket en høist ufordelaktig forøkelse av den stedlige befolkning. De bør overhodet ikke få opholdstillatelse i riket.

For det tredje vil efter ordningen i loven begrensningen av innvandrertallet bli avgjort efter lokale økonomiske hensyn og boligforhold, i stedet for efter

  1. Det er ofte og med urette blitt bebreidet rasehygienen at den er en «overklassebevegelse». Det kan i den forbindelse nevnes at de amerikanske innvandringslove blev gjennemført mot de konservatives protest. Saken var at arbeidsgiverne vilde ha billig arbeidshjelp fra utlandet, hvilket innvandringsloven forhindret.