sesverdig er følgende bestemmelse i den norske lov: «Personer som selv ønsker det kan la sig seksualoperere, når dette ønske har en aktverdig grunn.» Her skulde altså også en social indikasjon være tillatt, hvilket sterilisasjonslovene i andre land ikke gir adgang til.
Av andre reformer som vinner mere og mere forståelse kan nevnes det biologiske identifikasjonssystem (kjennboken) og biologisk kontroll med innvandringen. Om kjennboken foreligger en rekke uttalelser av fagfolk som anbefaler den innført i statsvesenets forskjellige funksjoner. Særlige fordeler vil en kjennbok ha for folketelling og statistikk, videre for sykevesen, embedsvesen, invaliditet, arbeidsløshet, folkehelse, den offentlige sikkerhet, militær- og sjøfartsvesen og kampen mot smugleruvesenet.
Hvad kontrollen med innvandringen angår, vokser kravet om mere effektive forholdsregler.
Amerika har her gått foran ved gjennemførelsen av sine strenge innvandringslover efter biologiske prinsipper. Det var senator Albert Johnson som førte disse viktige lovbestemmelser igjennem i representantenes hus, mens H. H. Laughlin ved den biologiske stasjon Cold Spring Harbor hadde utført det grunnleggende arbeide. Bl. a. hadde Laughlin fremlagt undersøkelser av immigranter som ikke alene viste en stor kontingent av lavverdige, men også at disse immigranters barn, født efter ankomsten til U. S. A. og opdratt i amerikanske skoler, hverken åndelig eller legemlig nådde vertsbefolkningens nivå. Immigrasjonsloven blev også støttet av Madison Grant og Henry Fairfield Osborn som anslo kontingenten av morone i De forenede Stater til omkring en tiendedel av befolkningen (vesentlig på grunn av uheldig innvandring). Om immigrasjonsloven og dens verdenshistoriske betydning skrev Wilhelm Keilhau i 1924: Sett under verdenshistorisk synsvinkel er den viktigste politiske begivenhet i det siste år hverken arbeiderpartienes overtagelse av makten i England, det nye økonomiske sammenbrudd i Russland eller
