Side:Rasehygiene.djvu/216

Fra Wikikilden
Denne siden er korrekturlest

lavverdige raseelementer. Profylaktisk rasehygiene — beskyttelse av det ufødte barn. I en efter hvert mere gjennemarbeidet form (se nedenfor) blev det fremlagt for offentligheten første gang på et møte i Medicinerforeningen 1908 og i en større bok om rase hygiene 1915 (Dybwads forlag). Det blev efter innbydelse fra den franske senatspresident senere rikspresident Paul Doumer fremlagt på det internasjonale møte i Paris 1913 og der vedtatt i prinsippet. På et landsmøte i Oslo 1915, under ledelse av statsminister Gunnar Knudsen blev det vedtatt i følgende form: Forebyggelse av rase- og folkesykdommer som statsopgave. — De enkelte punkter i programmet blev i årene 1912—1934 satt ut i livet — til dels i lovsform.[1]

Det norske program for rasehygiene.


På et møte i Medicinerforeningen (se neste avsnitt) blev de første ledesetninger eller reformforslag opstilt — et program hvis første post omhandlet dannelsen av:

En rådgivende komité for rasehygiene. En sådan komité blev allerede konstituert samme kveld 7. mai 1908. Denne norske komité er senere tilknyttet Den internasjonale organisasjon for rasehygiene.[2] Av uvurderlig verdi for den eugeniske bevegelse i disse første kampens år, var den hjelp som professorene

  1. Under konferanser som i sin tid er blitt ført med statsrådene Lars Abrahamsen, Friis-Petersen og Johan Castberg om detaljer i og rekkevidden av de offentlige opdrag blev det alltid betonet sterkt at oplysningsarbeidet måtte ansees som det viktigste. Tyngdepunktet i de arbeider som i disse år er utført for det offentlige ved Vinderen Laboratorium blev da også lagt på utarbeidelsen av en rekke folkeskrifter som i et antall av 40 000 eksemplarer er utdelt gratis til landets ungdomsskoler, folkeskoler, biblioteker, ungdomslag, gymnasier og folkehøiskoler.
  2. Komitéen hadde dengang følgende sammensetning:
    Dr. Jørgen H. Berner, generalsekretær i Den Norske Lægeforening, Oslo.
    Dr. med. Halfdan Bryn, formann i Videnskapsselskapet, Trondheim.
    Dr. Alf Guldberg, professor i matematikk, Universitetet, Oslo.
    Dr. med. Klaus Hansen, professor i medisin, Universitetet, Oslo.
    Dr. Wilhelm Keilhau, professor i socialøkonomi, Universitetet, Oslo.
    Dr. med. Fridtjof Mjøen, assistent ved Vinderen Biologiske Laboratorium.
    Høiesterettsadvokat Harald Nørregaard, Oslo.
    Dr. Jon Alfred Mjøen, leder av Vinderen Biologiske Laboratorium (formann).