Under studiet av det kulturbillede biohistorien ruller op for oss av de gamle kulturfolk: kineserne, inderne, hebreerne og de gamle vikinger, må det slå enhver uhildet iakttager hvilken krass motsetning der består mellem dette og vesterfolkenes moderne kulturbillede av idag — hine folks strengt formulerte familielover, bygget op omkring arvestoffet som bærende idé, deres heroiske livsinnstilling som bevirker at enkelte av dem den dag idag består som livsdyktige folk — i motsetning til våre egne samfund med sin overdrevne individualisme og lovløshet på slektkulturens område. Hvor partnervalget hos hine folk skjer i overensstemmelse med en dyp religiøs livsanskuelse og en høit etisk betinget opfatning av tilværelsen, — der preges familie dannelsen i våre dager av tilfeldighet og manglende generativ etikk og moral. Den generative innstilling eksisterer ikke lenger i de moderne kulturfolks underbevissthet og har ennu ikke vunnet noen bred plass i deres bevissthet. Derfor er de moderne kulturfolk holdningsløse og derfor har civilisasjonens kulturnedbrytende krefter i form av generativ egoisme, frivillig barnebegrensning, kameratekteskap og andre familieopløsende tendenser, fått skjebnesvangert innpass og anrettet ubotelig skade på selve kulturens grunnlag, folkenes iboende biologiske arvegods.
Kultur har til alle tider vært ensbetydende med slektskultur. Norden gjorde sin innsats i historien på grunnlag av den store barneflokk. Efter som civilisasjonen skred frem har de biologiske
