Side:Rasehygiene.djvu/203

Fra Wikikilden
Denne siden er korrekturlest

foldig og skjønn individuell utfoldelse i kunst, vitenskap og utviklingen av en mennesketype som var guddommelig harmonisk og sund både på legeme og sjel. Men i denne frihet og i denne for den enkelte så lykkelige blomstringstid forfalt de generative verdier raskt.

I Sparta var staten, helheten, alt, og den enkelte gikk med hele sitt vesen og hele sin tilværelse op i den. For spartaneren var staten et kosmos, en enhet av mangfoldige deler. «Det er en av denne folkestammes grunntanker, som kong Archidamos uttaler hos Thukydides: dette er det skjønneste og varigste, at de mange viser sig tjenlig for et kosmos.»

Den spartanske forfatning blev efter sagnet gitt av Lykurg efter befaling av Apollo ved orakelsprog. Som den mosaiske lov, med hvilken den også ellers har mange likheter, føres den altså tilbake på en guddommelig inspirasjon, til en hellig og heroisk mann. Den lykurgske grunnlov er den at alle borgere tjener samfundet og intet annet. Alle individuelle interesser og drifter utslettes, alle viktige funksjoner er felles: felles krig, felles fester, felles legemsøvelser, felles måltider, felles opdragelse av barna. I alle ting råder strengt måtehold og hård mannstukt. Allikevel er Aristoteles’ mistanke om at spartanerne dannet sin stat bare med henblikk på krigersk erobring uriktig. Nesten aldri søkte Sparta krig, sjelden forfulgte det sine seire og i hele sin blomstringstid gjorde det ikke en eneste erobring. Nei, den spartanske stat er et kunstverk, dannet ut fra en indre åndelig nødvendighet, uten annen hensikt enn bare det å være sig selv og kjenne lykken ved å leve efter sin egen indre lov.

Sparta overlevet Athen og blev forskånet for indre omveltninger, det holdt sig fast knyttet og lukket, selvherlig og stolt. Hadde athenerne i sitt strålende seierstog glemt hvordan stammen skulde vernes mot å dø i sin skjønneste blomstring, så var det det første som det pythiske orakel lærte spartanerne: å hedre og holde vedlike sine slektsverdier. Det høieste mål for det lykurgske system var, efter Plutarks utsagn, å opdrette