alpine, den dinariske, den fæliske eller daliske rase. Og som følge herav heller ikke mellem folkegrupper som østlendinger og vestlendinger i Norge, mellem nord-tyskere og syd-tyskere o. s. v. Med rasekrysning mener vi de europeiske rasers krysning med alle farvede folkeslag: mongoler, negre, indianere, og alle de forskjellige stammer som befolker Asia, Afrika og Australia. Herunder hører også krysning med lapper, muligens også krysning med semitter. For de sistnevntes vedkommende henvises til arbeider av Lenz, Günther, de Lapouge o. a.
En større blanding mellem nær beslektede raser har foregått i Middelhavslandene mellem nordiske og sydlandske elementer: mediterrane, alpine og andre — en blanding som efter mange forskeres mening har hatt en heldig virkning. Skaperne av den klassiske oldtids og middelalderens kultur i disse sydlige land og flere av renessansens fornemste representanter var bærere av sterkt nordisk innslag.
Et eksempel på gunstig virkning av krysning mellem hinannen nærbeslektede raser er det engelske folk. Ved siden av en overveiende kontingent av nordisk blod, finner man her innslag av mediterran og alpin rase.
Man ser at krysning mellem disse beslektede raser ikke kan tilskrives noen ugunstig virkning. Det er denne krysning man kan betegne som en harmonisk krysning, i sterk motsetning til krysningen mellem fjerntstående raser.
Halfdan Bryn har fremsatt den formodning at den hyppig konstaterte hofteleddsanomali (hofteleddsfeil) blandt bastardbefolkningen i Finnmarken har sin årsak i rasekrysning. «Det er godtgjort,» skriver han, «at denne anomali forekommer mange ganger så hyppig blandt bastardene som blandt de renrasede. Forklaringen synes å være den, at bastarden kan ha arvet den ene rases, lappenes, lille hofteskål (acetabulum)
