menneske kan det ikke nytte å behandle juridisk efter bestemte lovparagrafer, han må behandles biologisk, og de forholdsregler man tar må stå i overensstemmelse med hans biologiske forutsetninger.
Hvordan forbryterskhet optrer som slektsegenskap viser studiet av forbryternes avstamning og nedtegnelsen av de store forbryterslekter: Juke, Nam, Ishmael, Kallikak, Zero. I Juke-slekten forekommer der 366 tiggere, 171 forbrytere og voldsmenn, 80 gjentagne ganger straffede forbrytere, 230 forkomne og syke mennesker og 10 mordere. Om Nam-familien heter det at dens mest karakteristiske egenskaper var åndssvakhet, alkoholisme, apati, arbeidsskyhet. 88 prosent av kvinnene og 90 prosent av mennene var drukkenbolter. Og om Ishmael-familien het det at den bestod av medlemmer som «praktisk talt hver især betydde en trusel mot samfundet».
I Kallikak-familien forekommer et interessant dobbeltgiftermål, som på en illustrerende måte fremhever betydningen av en god eller dårlig arvemessig start. En viss Martin «Kallikak» stod som ung soldat i forhold til en åndssvak pike, som fødte ham en sønn. Senere giftet han sig med en kvinne av god slekt og fikk mange barn med henne. «I denne slekt og dens sidelinjer,» heter det hos Popenoe og Johnson, «finner vi utelukkende gode, representative borgere. Der er læger, sakførere, dommere, lærere, kjøpmenn, landmenn, kort sagt aktverdige mennesker, som både for mennenes og kvinnenes vedkommende fører an på alle samfundslivets områder. De har spredt sig over De Forente Stater, og hvor de har slått sig ned hører de til stedets beste. Det har ikke vært åndssvake individer iblandt dem, ingen uekte barn, ingen lettsindige kvinner.»
Og hvordan står det så til med den annen gren av Kallikak-familien, som nedstammet fra den åndssvake piken? Av de 480 medlemmer, som man har opsporet, vet man følgende:
