skjer en rask forskyvning av hele folkestoffet til gunst for den mestavlende gruppe.
Det er imidlertid ikke bare det forskjellige antall barn som kommer til forplantning, som kan fremkalle en slik forskyvning innen en befolkning. Tenker man sig at det barnetall som forplanter slekten videre, er likt for de to grupper, f. eks. fire barn, men at generasjonsvarigheten er forskjellig, f. eks. i gruppe A. 33 år, i gruppe B. 25 år, så vilde befolkningens sammensetning i de før angitte tidsrum bli følgende:
| Gruppe A | Gruppe B | |||
|---|---|---|---|---|
| Efter | 0 | år | 50% | 50% |
| » | 100 | » | 20% | 80% |
| » | 200 | » | 6% | 94% |
Nu har i virkeligheten de grupper som har en hurtigere generasjonsfølge i regelen også et større barnetall, hvilket til dels er en følge av den tidligere alder for inngåelse av ekteskap. Hvis altså i gruppe A. gjennemsnittlig tre barn efter 33 år atter kom til forplantning, i gruppe B. derimot fire barn efter 25 år, så vilde befolkningens prosentvise sammensetning efter 100 og 200 år bli følgende:
| Gruppe A | Gruppe B | |||
|---|---|---|---|---|
| Efter | 0 | år | 50% | 50% |
| » | 100 | » | 10,5% | 89,5% |
| » | 200 | » | 1,3% | 98,7% |
Man ser med overbevisende tydelighet hvorledes den gruppe som forplanter sig langsomst og som bare har ett barn mindre enn den annen gruppe i løpet av kort tid reduseres til en liten brøkdel av befolkningen. Det er denne utvikling som truer med å ramme de biologisk høiverdige slekter i våre dager.
