«ikke musikalske». Beregner man nu gjennemsnittsverdien for skjelne-evnen for hver av disse 4 grupper, erholder man følgende grupper, erholder man følgende resultater:
| Gruppe | 1 Meget musikalske |
2 Musikalske |
3 Noe musikalske |
4 Ikke musikalske |
| Antall forsøkspersoner | 35 | 120 | 57 | 36 |
| Gjennemsnittlig rangtall for s. f. t . (skjelne-evnen for tonehøider) | 72 | 43 | 37 | 30 |
Tabell 2 viser at jo mere musikalsk man er, desto finere er skjelne-evnen for tonehøider. — Tabell 3 viser kanskje ennu tydeligere skjelne-evnens betydning for musikaliteten.
| Rangtall for s. f. t. | 1—20 | 21—40 | 41—60 | 61—80 | 81 —100 |
| Antall forsøkspersoner | 53 | 37 | 83 | 90 | 87 |
| Tilsvarende rangtall for musikaliteten | 26 | 45 | 55 | 62 | 78 |
Her er 350 forsøkspersoner inndelt i 5 grupper efter rangtallene for deres skjelne-evne for tonehøider. For hver av disse grupper er så forsøkspersonenes gjennemsnittlige musikalske indeks beregnet, idet hver forsøksperson er tildelt en gradsbetegnelse mellem 0 og 100 alt efter deres ferdigheter i de øvrige musikalske prøver. Man ser av ovenstående tabeller at de personer som har en dårlig skjelne-evne for tonehøider (1 —20) også står meget lavt hvad musikalsk begavelse for øvrig angår, mens de som har utpreget skjelne-evne (81—100) også musikalsk sett står på et høit nivå.
Disse få eksempler får være tilstrekkelig for å vise skjelne evnens grunnleggende og symptomatiske betydning for den musikalske begavelse.
