Det er kanskje riktig å være litt varsom med disse
konklusjoner. Ved alle disse betraktninger kleber der nemlig flere
mangler. Først og fremst den at musikalitet er blitt behandlet
som om det var en udelelig enhet, mens den i virkeligheten
består av en rekke grunnegenskaper som til dels arves
uavhengig, til dels avhengig av hinannen. Den musikalske
begavelse er et så fint kompleks av egenskaper og funksjoner
at det i første øieblikk skulde synes håpløst å forsøke sig på
en metode til å bestemme dens art og grad, og å finne en felles
målestokk for dens mangfoldighet av individuelle variasjoner.
Vi kjenner fra våre omgivelser forskjellige typer av musikalsk
begavelse. Vi kjenner enkelte som har et utpreget «musikalsk
gehør», andre med en utpreget musikalsk hukommelse, noen
har særlig evnen til musikalsk improvisasjon eller komposisjon,
og hos andre er evnen til musikalsk reproduksjon særlig utviklet.
Disse individuelle variasjoner av den musikalske begavelse er, som nevnt, i første rekke av kvantitativ natur, idet de forskjellige egenskapers funksjon tilsammen bestemmer musikalitetens grad, hvilket i almindelighet får sitt uttrykk derigjennem at man betegner et menneske som mere eller mindre musikalsk. De forskjellige egenskaper som tilsammen betinger musikaliteten har imidlertid både psykologisk og musikalsk sett høist for skjellig verdi, samtidig som de viser sig å stå i et større eller mindre avhengighetsforhold til hinannen.
Således kan vi når det gjelder å bestemme et menneskes musikalitet betrakte de musikalske egenskaper fra to synspunkter, nemlig efter egenskapens strukturelle betydning, og efter dens symptomatiske betydning. En egenskaps symptomatiske betydning vil være desto større jo større dens gjensidige avhengighets forhold er til de øvrige egenskaper og ytringsformer for musikalsk begavelse. En sådan egenskap er f. eks. evnen til å improvisere en annen stemme. En egenskaps strukturelle betydning vil være desto større jo mere elementær og grunnleggende den er. En sådan egenskap er f. eks. evnen til å høre forskjell på toners høide.
For å kunne bestemme et menneskes musikalitet i forhold til andre menneskers, er det nødvendig først å bestemme de individuelle variasjoner av de enkelte egenskaper. Dernest
