Side:Nye testamente (1889).djvu/53

Fra Wikikilden
Denne siden er korrekturlest


38 Naar saag me deg framand og tok imot deg, elder naken og kledde deg?
39 Naar saag me deg sjuk elder i Famgehus og kom til deg?
40 Og Kongen skal svara og segja til deim: Sannelege segjer eg dykker: So myket, som de gjorde imot ein einaste av desse minste Brødrom mine, det gjorde de imot meg.
41 Daa skal han og segja til deim paa den vinstre Sida: Gange fraa meg, de forbannade, til den ævelege Elden, som er tilreidd aat Djevelen og Englom hans,
42 For eg var hungrig, og de gav meg ikkje Mat; eg var tyrst, og de gav meg ikkje Drykk;
43 eg var framand, og de tok ikkje imot meg; naken, og de klædde meg ittje; sjuk og i Fangehus, og de saag ikkje til meg.
44 Daa skal og dei stara honom og segja: Herre, naar saag me deg hungrig elder tyrst, elder framand, elder naken, elder sjuk, elder i Fangehus og kom deg ikkje til Hjelp.
45 Daa skal han svara deim og segja: Sannelege segjer eg dykker: So myket som de ikkje gjorde imot ein einaste av desse minste Brødrom mine, det gjorde de helder ikkje imot meg.
46 Og desse skulo ganga til æveleg Pinsla, men dei Retferdige til ævelegt Liv."

26de Kapitlet.


1 Og det hende seg, daa Jesus hadde fullendat alle desse Ordi, daa sagde han til sine Læresveinar :
2 „De vita, at um tvo Dagar kjem Paaske, og Menneskjesonen stal verta yvergjeven og krossfest."
3 Daa kom Øvsteprestarne og dei Skriftlærde og dei Eldste fyre Folket saman i Garden til Øvstepresten, som heitte Kaifas.
4 Og dei raadslog um aa gripa Jesus med Svik og slaa honom i Hel.
5 Men dei sagde: „Ikkje paa Høgtidi, at det ikkje skal verta Uppstyr av Folket."
6 Men daa Jesus var i Betania i Huset til Simon den spitelske,
7 daa kom det til honom ei Kvinna, som hadde ei Alabasterkrukka med kosteleg Salve og hellte ut yver hans Hovud, daa han sat til Bords.
8 Men daa Læresveinarne hans saag det, vart dei harme og sagde: „Kvat skulde slikt Spilde vera til?
9 For den Salven kunde vortet seld fyre myket og gjevet dei Fatike."
10 Men daa Jesus merkade det, sagde han til deim: „Kvi gjera de den Kvinna Mein? for ho heve gjort ei god Gjerning imot meg.
11 For dei Fatike hava de