Stader og søkjer Kvild og finn
ikkje.
44 Daa segjer han: „Eg vil
venda atter til Huset mitt, der eg
gjekk ut ifraa" ; og baar han kjem,
daa finn han det lidugt, sopat og
fjelgat.
45 Daa gjeng han og tek
sjau andre Andar med, verre enn
han sjølv ; og naar dei ero komne
inn, bu dei der; og det siste vert
verre med den Menneskja enn det
fyrste. Soleides skal det og gange
denne vonde Ætti."
46 Men endaa medan han
talade til Folket, sjaa, daa stod
Moder hans og Brøderne hans
utanfyre og søkte aa faa tala med
honom.
47 Men det var nokon, som
sagde til honom: „Sjaa, Moder
di og Brøderne dine standa
utanfyre og vilja faa tala med deg!"
48 Men han svarede og sagde
til den, som talade til honom:
„Kven er Moder mi? og kven er
Brøderne mine?"
49 Og han rette Handi ut
mot sine Læresveinar og sagde:
„Sjaa, det er Moder mi og
Brøderne mine.
50 For den, som gjerer Viljen
til min Fader i Himlom, han er
min Broder og mi Syster og
Moder."
1 Men den same Dagen gjekk
Jesus ut or Huset og sette seg ved
Sjøen.
2. Og myket Folk kom saman
til honom, so at han steig inn i
Baaten og sette seg, og alt Folket
stod paa Land.
3 Og han talade mangt til
deim i Liknadar og sagde: „Sjaa,
ein Saamann gjekk ut og skulde saa:
4 Og daa han saadde, fall
sumt ned ved Vegen; og Fuglarne
kom og aat det upp.
5 Men fumt fall paa
Steingrunn, der det ikkje hadde myket
Jord; og det rann snøgt upp,
avdi det ikkje hadde djup Jord.
6 Men daa Soli steig, skein
det av og visnade, avdi det ikkje
hadde Rot.
7 Men sumt fall imillom
Klunger; men Klungren vaks upp
og tjøvde det.
8 Men sumt fall i god Jord
og gav Grøda, sumt hundrad, sumt
seksti og sumt tretti Foll.
9 Den, som heve Øyro til
aa høyra med, han høyre!"
10 Og Læresveinarne kom og
sagde til honom: „Kvi fyre talar
du til deim i Liknadar?"
11 Men han svarede og sagde
til deim : „Fyridi at dykker er det
gjevet aa kjenne Løyndomarne i
Himmelriket; men deim er det
ikkje gjevet;
12 for den, som heve, honom
skal det verta gjevet, og han skal
hava fullt upp; men den, som
ikkje heve, fraa honom skal det
verta teket jamvel det, som han
heve.
13 Difyre talar eg til deim