Side:Nye testamente (1889).djvu/118

Fra Wikikilden
Denne siden er korrekturlest

aattande Dagen, daa kom dei og skulde umskjera Barnet; og dei vilde kalla honom Sakarias etter Fader hans.
60 Og hans Moder svarade og sagde: „Nei; men han skal heita Johannes.“
61 Og dei sagde til henne: „Der er Ingen i di Ætt, som heve det Namnet.“
62 Men dei nikkade til Fader hans, kvat han vilde, at han skulde heita.
63 Men han bad um ei Tavla og skreiv dei Ordi: „Johannes er Namnet hans;“ og dei undrade seg alle.
64 Men med det same opnadest hans Munn og hans Tunga, og han talade og lovade Gud.
65 Og det kom Otte paa alle, som budde ikring deim, og alle desse Tidender spurdest yver alt Berglandet i Judæa.
66 Og alle dei, som høyrde det, lagde det paa Hjarta og sagde: „Kvat skal det daa verta av dette Barnet?“ Og Herrens Hand var med honom.
67 Og Sakarias, Fader hans, vart fyllt med den Heilage Ande og spaadde og sagde:
68 „Lovad vere Herren, Israels Gud, fyredi han gjestade sitt Folk og løyste det ut,
69 og reiste eit Frelsehorn fyre oss i sin Tenar Davids Hus
70 (so som han talade gjenom Munnen paa sine heilage Profetar fraa æveleg Tid):
71 ei Frelsa fraa Fiendom vaare og fraa alle deira Hand, som oss hata,
72 til aa gjera Miskunn mot Fedrom vaare og minnast si heilage Pakt,
73 den Eiden, som han svor Abraham, Fader vaar, til aa giva oss det,
74 at me frelste or Handi av Fiendom vaare kunde tena honom urædde,
75 i Heilagdom og Rettferd fyre honom alle vaare Livedagar.
76 Og du, Barn, skal heita Profeten til den Høgste; for du skal ganga fram fyre Herrens Aasyn til aa rydja Vegarne hans,
77 til aa giva hans Folk Kunnskap um Frelsa ved Forlating fyre deira Synder,
78 fyre vaar Guds inderlege Miskunn, som gjorde, at Morgonljoset fraa det Høge heve gjestat oss
79 til aa lysa fyre deim, som sitja i Myrker og Daudeskugge, til aa styra vaare Føter inn paa Freds Veg.“
80 Men Barnet voks og vart sterkt i Anden; og han var i Øydemarki til den Dag, daa han steig fram fyre Israel.

2dre Kapitlet.

 Men det hende seg i dei Dagom, at det gjekk ut eit Bodord fraa Keisar Augustus, at