Side:Lappiske Eventyr og Folkesagn.pdf/28

Fra Wikikilden
(Omdirigert fra «Side:Lappiske Eventyr.djvu/26»)
Denne siden er godkjent
12
Lappiske Eventyr.


„Vogt dig!“ sagde Gutten. „Du har saa kostbart Skind, at Folk strax vil tage Livet af dig og flaa dig!“

Ræven var ikke sen om at luske hjem igjen.

Saa kom Hvidræven.

„Hvor skal du hen?“ spurgte Gutten.

„Til Bryllups hos Præsten!“

„Aa, din Stakkel, hvad vil du gjøre der? Kommer du did, æde Hundene dig op!“ Hvidræven blev bange og vendte om igjen. Men saa kom Hesten.

„Hvor skal du hen?“ spurgte Gutten.

„Til Bryllups hos Præsten!“ svarede Hesten.

„Reis ikke did!“ sagde Gutten. „Kommer du did, du, som er saa stærk, saa sætte de dig til Arbeide, og du slipper aldrig fri igjen!“

„Aa, Ingen orker at holde mig,“ sagde Hesten; „jeg river mig løs, naar jeg selv vil!“ Saa gik han, uden at bryde sig om, hvad Gutten sagde; men, da han kom did, hvor Brylluppet skulde være, blev han bundenog gjort til Trældyr. Saa kom Koen.

„Hvor skal du hen?“ spurgte Gutten.

„Til Bryllups hos Præsten!“

„Drag ikke did,“ sagde Gutten, „du har saa meget Mælk, saa godt Skind og saa godt Kjød, at, kommer du did, saa binde de dig, og du slipper aldrig fri igjen“. Men Koen agtede heller ikke paa, hvad Gutten sagde, og derfor gik det den, som det gik He-sten. De bleve begge gjorte til Husdyr og slap aldrig mere fri igjen. Saa kom Gjeden, og heller ikke den vilde høre paa Guttens Raad. Derfor gik det ikke den bedre end Hesten og Koen. Saa kom Faaret, men, skjønt Gutten fraraadede det at reise til Bryllups, fordi det havde baade vakker Uld og udmærket Kjød, saa hjalp det dog ikke. Faaret var dumt nok til at gaa