FAKTA:
KROPP: 49 prosent av norske kvinner mellom 18 og 35 kunne tenke seg å ta plastisk kirurgi. Hvis en kvinne har lav utdannelse, psykiske problemer og har hatt spiseforstyrrelser så øker sjansen for at hun ønsker å ta plastisk kirurgi.
KILDER:
Artikkel: http://www.napha.no/file2.axd?fileID=3a535bf3-103e-4d99-bf1c-63a4736050ed
Artikkel: http://www.napha.no/file2.axd?fileID=491dd7fc-1413-4304-95f7-6b0bf132ea0b
PSYKISK HELSE: Mellom 1992-2002 økte andelen gutter og jenter som er misfornøyde med eget utseende. 70 prosent av jentene skulle ønske de veide mindre. Andelen jenter som rapporterer selvmordsforsøk har økt fra 10,6 til 13,6 prosent (guttenes tall holdes stabilt på 6 prosent)
Kilde: ”Ung i Norge – psykososiale utfordringer” av Ingela Lundin Kvalem og Lars Wichstrøm.
Det er i dag langt større åpenhet om seksualitet i samfunnet. Dette har kommet kvinner til gode siden vår seksualitet tradisjonelt har vært langt mer skambelagt. Samtidig har press fra skjønnhetsindustri og pornoindustri aldri vært større, dette retter seg mot unge jenter som konsumenter og objekter. Redd Barna har lenge vært et talerør mot seksualiseringen av barndommen. Dette er en kritikk Kvinnepanelet støtter. Pornofisering av ungdomskultur og seksualisering av barndom tjener industrien, men ikke barn og unges trygget. Undersøkelser viser at halvparten av unge jenter har et dårlig forhold til kroppen sin, og plastisk kirurgi har blitt normalisert. Mange kvinner skammer seg og er misfornøyd med kroppen de har, og sammenligner seg med uoppnåelige skjønnhetsidealer. Det er ikke et mangfold av skjønnhet og idealer som blomstrer i den seksualiserte kulturen, men et bestemt type kroppsideal og et pornografisk uttrykk som dominerer.
Pornografi
Mange ungdom møter porno før de har et seksuelt møte med en annen kropp, og pornografiske uttrykk har spredd seg til ulike medier, som musikkvideoer, moteserier, reklame og selvpresentasjonssider på nettet som deiligst.no. Ungdom oppfordres til å sprenge grenser heller enn å finne ut hvor egne grenser går. Denne kommersialiseringen av seksuelle uttrykk gjør behovet stort for ikke-kommersielle aktører som snakker om seksualitet, kropp og kjønn. Ungdom får et altfor ensidig og feilaktig bilde av hva sex er og skal være.
Kvinnepanelet anerkjenner alle menneskers rett til å bestemme over egen kropp og vil at alle skal ha muligheten til å danne seg et eget seksuelt rom, hvor de kan utvikle sin egen seksualitet, drømmer og personlige preferanser. Strenge kjønnsnormer, uoppnåelige skjønnhetsidealer, krav om seksualitet på pornoens premisser og påføring av skam hindrer seksuell frigjøring og trygghet. Et positivt trekk ved seksualiseringen er at jenter ikke lenger skal skamme seg over sin egen seksualitet, men vi må gjøre mer for at de større grad eier den selv.
Hore
Et av de vanligste skjellsordene blant ungdom i dag er «hore». Det sies på spøk, på alvor og som et snikende rykte som stempler slik ingen andre ord gjør. Ordet er markør for hvordan en skal være jente på en «riktig» måte. Blant guttene brukes ordet ”homo” på samme vis. Gutter og jenter som utfordrer kjønnsrollene blir møtt med fordømmelse. Fordømmelsen begrenser alle. Dette gjelder både hvis en har minoritets- og majoritetsbakgrunn. Ryktespredning i minoritetsmiljøer om jenters eventuelle seksuelle erfaring kan føre til at noen foreldre øker kontrollen over jenta, og i de mest ekstreme tilfellene utsetter henne for vold og trusler. Rykter henter makt fra en kollektiv påføring av skam. Det eneste som hindrer stigmaet er at andre tar deg i forsvar. Det er et kollektivt ansvar å hindre at noen stigmatiseres. Mange av konfliktene blant ungdom handler om kropp og seksualitet, og stempling og ryktespredning er en effektiv måte å få makt over andre på.
Selvbevisstheten om eget utseende kan stjele energi og tankekraft fra andre og viktigere prosjekter. Det psykologiske eksprimentet «The swimsuit survey» har blitt gjennomført flere ganger med samme resultat. To grupper kvinner med like matteferdigheter løser de samme oppgavene. Kvinnene i den ene gruppa får kun ha på seg badedrakt, mens de i den andre gruppa er normalt kledd. Kvinnene i badedrakt presterer konsekvent langt dårligere. Jo mer avkledd, jo mer selvbevisst blir kvinnene og jo dårligere er deres intellektuelle prestasjoner.
