Side:Kvinnepanelet.djvu/43

Fra Wikikilden
Denne siden er korrekturlest


Myndighetene må sørge for at alle arbeidstakere som skades eller blir syke på grunn av sitt arbeid gis rett til yrkesskadeerstatning. Dagens lov om yrkesskade er laget av og for menn i en tid der menn var primærforsørger i husstanden. Slik er det ikke lenger. Kvinnepanelet mener lov om yrkesskade også må omfatte sykdommer og skade som forekommer på kvinnedominerte arbeidsplasser.

TILTAK:

  • Det må jobbes aktivt for at kvinner får like god behandling og helsetjenester, som menn ved samme type plager.
  • Kvinners særlige premisser og behov må i større grad anerkjennes.
  • Det må jobbes aktivt for å øke kunnskapen (herunder økt forskningsinnsats) om kvinnehelseplager eller -belastninger, enten disse er biologisk eller sosialt betingede.
  • Bevisstgjøring om de ulike diskrimineringsgrunnlagene og deres betydning for helsetjenestene må inn i utdanning og videreutdanning for alle som arbeider i helsevesenet.
  • Brukermedvirkning – bygge opp unge kvinner med minoritetsbakgrunn.
  • Kompetansebygging – helsefaglig og kulturell kompetanse, må styrkes både i primær- og spesialisthelsetjenesten.
  • Innsatsen og ressursene til kvinnegrupper der man kan dokumentere særlige behov eller dokumentere ulikhet i tilbud om helsetjenester må målrettes og økes.
  • Psykiske lidelser og muskel- og skjelettlidelser må anerkjennes som yrkesskade.
4.2 Mødre med barn med funksjonsnedsettelser

FAKTA

Rapporten ”Helsestatus til foreldre til barn med nedsatt funksjonsevne” sier dette om helsa til mødre som har funksjonshemmede barn: Hun er oftere sykemeldt, og over lengre tid, enn mødre som har friske barn. Unge mødre er mest utsatt.

Hun er oftere plaget med langvarig sykdom. Hun har oftere behov for lege og fysioterapeut, eller er innlagt på sykehus. Hun er oftere på rehabilitering eller attføring. Hun er oftere utenfor arbeidslivet når barna er små, senere jobber hun mer deltid enn andre mødre.

Kilde: www.Forskning.no Unge mødre sliter mest.

Et funksjonshemmet barn får også konsekvenser for mors karriere, men ikke for fars. Mødre til funksjonshemmede barn går senere ut i jobb enn mødre som har friske barn, og de går oftere ut i deltidsjobb enn andre.

Men utdanning er en viktig nøkkel. Mødre med høy utdanning jobber nesten like mye som andre, mens forskjellen er stor blant de med lav utdanning.

– Noen mødre sier at nettopp fordi de har et funksjonshemmet barn, er det viktig å ha noe annet å tenke på. Mens andre mødre sier det helt motsatte: De har det så travelt med å springe fra kontor til kontor for å få hjelp, at det er vanskelig å kombinere det med jobb.

En del sier at det største problemet er usikkerheten rundt at hjelpeapparatet faktisk gir det de sier de skal. Det andre problemet er “kontorshopping” – for å få barnets hverdag til å gå i hop. Kontorene er dessuten bare åpen i normalarbeidstid og da må de være vekke fra jobb for å ordne opp, eller de velger å være hjemme og ta mer ansvar for barnet selv.

TILTAK:

  • Kvalitetssikring av tilbud til barn med funksjonsnedsettelser og deres familier.
  • En Brukerstyrt Personlig Assistanse-ordning som også kan inneha en fullmektigfunksjon i forhold til offentlige myndigheter.
4.3 Unge mødre

Forsker Ivar Brevik har uttalt følgende:

”Nyfattigdommen forties, eller aksepteres, eller pakkes inn i svulstige og forførende talemøter om solidaritet og rettferdig fordeling.(…) Fattig er noe man er hver dag, her og nå. En kan ikke skjule seg bak å avvente resultater av utredninger og behandlinger.”

Valgfrihet

Et viktig perspektiv i likestillingen og i feministisk arbeid er individets valgfrihet. I Norge har kvinner