Side:Kvinnepanelet.djvu/39

Fra Wikikilden
Denne siden er korrekturlest


Ungdom i kristne miljøer

Ungdom som velger å gifte seg utenfor den religiøse gruppen eller sekten de tilhører, kan oppleve å bli utstøtt og stigmatisert av sin familie og sitt religiøse nettverk. Frivillige organisasjoner som jobber mot tvangsekteskap, må utvide sitt tilbud til å innbefatte også ungdom fra lukkede kristne miljøer. Vi vet lite om omfanget og hvor mange personer dette angår og foreslår at dette blir kartlagt, for å sette i gang relevante tiltak.

Religionsfrihet

Retten til religionsfrihet gir rett til å tilhøre et trossamfunn og til å praktisere eller ikke praktisere religiøs tro. Religionsfrihet gir også rett til å stå utenfor tros- og livssynssamfunn, frihet fra religiøs tvang og rett til å konvertere fra en religion, og fra et trossamfunn til et annet.

TILTAK:

  • Organisasjoner, institusjoner og trossamfunn over en viss størrelsesorden som mottar offentlig støtte må oppfylle følgende:
    • Demokratisk styringsstruktur
    • Begge kjønn er representert med minimum 40 prosent
    • Aktivitets og rapporteringsplikt på tiltak som fremmer likestilling
  • Organisasjonene mv. som mottar støtte må:
    • Ansvarliggjøres ved å stimulere til konkrete likestillingstiltak.
    • Ansvarliggjøres ved å sette i gang tiltak som forebygger vold mot kvinner.
    • Avkreves etiske retningslinjer og skolering angående respekt og makt i seksuelle relasjoner for å forebygge seksuelle overgrep
  • Kompetanseheving: politi og helsepersonell må ha høyere kompetanse på kvinneperspektivet og ekskluderingsmekanismer i lukkede miljøer.
  • Informasjonskampanjer og tiltak: Personer med minoritetsbakgrunn må motiveres til å søke utdanning innenfor psykologi/psykiatri og andre helseutdanninger.
  • Sikkerhetsnett:
    • Sikre ressurser til frivillige organisasjoner som kan drive oppsøkende virksomhet for gi mennesker i lukkede miljøer informasjon om sine rettigheter.
3.2 Kvinner i det offentlige rom

Kvinnepanelet ser med bekymring på de reaksjoner kvinner som deltar i den offentlige debatten møter. Vi ser en farlig utvikling på den fronten.

Vi ser eksempler på at friheten til å handle og ytre seg innskrenkes av stadig mer aggressive angrep på kvinner som går i front i for likestillingens sak.

Bare i kvinnepanelets egen gruppe har flere kvinner opplevd generell sjikanering i forbindelse med deltagelse i den offentlige debatten. Tre har i løpet av året blitt så alvorlig truet at de har fryktet for sine liv.

Vi mener dette vitner om manglende likestilling og er helt i strid med ønsket om et demokrati der både menn, kvinner og minoriteter fryktløst kan delta i den offentlige debatten og beslutningsprosesser.

Hvis vi som samfunn ikke makter å ta vare på de modige stemmene som er i ferd med å bryte fram og bli forbilder for unge mennesker på arenaer som til vanlig er dominert av menn, kan vi ende opp med mangel på reell likestilling og ytringsfrihet for kvinner i det offentlige rom. Det er nå det skjer, og det er nå vi har mulighet til å gripe inn.

Hvis kvinner velger å fratre sine verv, slutter å stille opp i offentlige debatter og blir usynlige fordi de blir truet, så må dette på toppen av dagsorden.

Det holder ikke bare å gi dem mikrofonen, vi må også sørge for at ikke talerstolen blir sprengt av hatreaksjoner som ingen tar på alvor. Mange slike kvinner som står fritt utenfor de offentlige institusjonene og som ikke har et apparat rundt seg slik som for eksempel politikere, står i fare for å trekke seg. Det har vi nylig sett eksempler på.