fullstendig makt og kontroll over kvinnene. Hvis hun ikke føyer seg etter mannens krav, kan han true med statlig utkastelse.
Beskytter grenser
FNs Kvinnekomitè har ved behandlingen av Norges 5., 6. og 7. statsrapport rettet søkelyset mot statens plikt til å sikre innvandrerkvinner samme rettigheter og rettsbeskyttelse på alle livs- og rettighetsområder som menn fra egen gruppe og kvinner og menn fra majoritetsbefolkningen. 3 årsregelen ivaretar innvandringspolitiske hensyn og beskytter grensene framfor vern og beskyttelse av enkeltindividet. Ut fra FNs kvinnekonvensjon (CEDAW) om retten til kjønnslikestilling, foreslår Kvinnepanelet at 3 årsregelen fjernes. Direkte kontakt fra myndighetenes side med kvinnene er også viktig for å sørge for at de forstår rettighetene sine. Dette kan gjøres i sammenheng med norskopplæring og introduksjonskurs.
En særlig utsatt gruppe er kvinner gift med menn uten opphold. Amnesty International skriver i sin rapport Frihet fra frykt – vold mot kvinner i asylmottak i Norge:
I mange tilfeller er familiens søknad om asyl begrunnet i mannens politiske aktivitet. Dermed er forholdet til overgriper selve grunnlaget for kvinnens mulighet til å kunne bli i Norge. Kvinnen har ingen garanti for at hennes individuelle behov for beskyttelse blir anerkjent i søknadsbehandlingen, og dermed kan det være vanskelig for kvinnen å ta den risikoen et brudd innebærer.
Disse kvinnene har per i dag ingen rettigheter hvis de utsettes for vold fra mennene sine. Utlendingsloven § 53 første ledd bokstav b sikrer kun kvinner som er gift med menn med lovlig opphold i Norge.
Amnesty sier også i den samme rapporten, ”at de ansatte på asylmottakene har ikke tilstrekkelig kunnskap om vold mot kvinner. Mangel på kunnskap fører til usikkerhet, og bidrar til at de ansatte lar være å gripe inn, selv i tilfeller der en kvinne viser tydelige tegn på å ha vært utsatt for fysisk vold.” Og det er mangelfull registrering av vold mot kvinner på norske asylmottak.
Kjønn kommer inn under begrepet sosial gruppe i Flyktningkonvensjonen. Med ”kjønnsrelatert forfølgelse” forstås forfølgelse på grunn av, eller som er knyttet til kjønn. En forutsetning er at kvinnen ikke kan få beskyttelse i det landet hun flykter fra.
Flere land, deriblant Sverige, Storbritannia og Canada, har de siste årene tatt på alvor at kvinner rammes av vold og forfølgelse på en annen måte enn menn, og har utviklet konkrete tiltak for kvinnelige asylsøkere.
Homofile, lesbiske og transpersoner vil ofte ikke oppleve at de er trygge på asylmottak, spesielt ikke der det er andre fra samme land eller geografiske område. De risikerer å oppholde seg sammen med mennesker som deler synspunkter med dem de flykter fra. Asylsøkere som anfører seksuell orientering og kjønnsidentitet som asylgrunn bør få tilpasset mottaksforhold i nærheten av større byer med aktive homomiljøer, slik at de kan være trygge uten å måtte leve i skjul og isolasjon.
Kjønnsrelatert forfølgelse
Kvinner flykter ofte av andre årsaker enn menn. De utsettes for vold og overgrep i nære relasjoner og annen kjønnsrelatert vold. Ofte flykter de fra familie og slekt. Kjønnsrelatert forfølgelse skal etter FNs flyktningkonvensjon gi grunnlag for asyl i Norge. Dette praktiseres i for liten grad av norske utlendingsmyndigheter og norsk rettssystem.
Norge er en pådriver i verdenssammenheng når det gjelder å påpeke nasjonenes ansvar for å forhindre voldtekt, vold og overgrep mot kvinner og å anerkjenne at kvinner har behov for særskilt vern og beskyttelse. Likevel innvilges svært få asyl selv om de påberoper seg nettopp denne typen forfølgelse.
Homofile, lesbiske og transpersoner blir ofte nektet asyl med henvisning til at de må tilpasse seg kulturelle normer i hjemlandet. Seksuell orientering og kjønnsidentitet er sentrale dimensjoner i et menneskes identitet og livsutfoldelse. Har man en identitet som homofil, lesbisk, bifil eller transkjønnet vil det å skulle tilpasse seg de kulturelle normene for kjønnsroller og kjønnsutrykk mange steder innebære alvorlige krenkelser av grunnleggende menneskerettigheter, se for eksempel Yogyakarta principle no. 6 om retten til privatliv.
TILTAK:
- Treårsregelen må avskaffes.
- Alle gifte kvinner som oppholder seg i riket må omfattes av bestemmelsene i utlendingsloven § 53 første ledd bokstav b uavhengig av ektefellens oppholdsstatus.
- Kjønnsbasert forfølgelse skal gi grunnlag for asyl. Bestemmelsene i FNs Kvinnekonvensjon og
