Side:Kvinnepanelet.djvu/25

Fra Wikikilden
Denne siden er korrekturlest


Kvinnepanelet ønsker å sette fokus på kjønnet vold, og mener det er viktig å innføre en lovbestemmelse som gjør det mulig å straffe voldsutøvere for systematisk, vedvarende vold.

Kjønnslemlestelse

Kjønnslemlestelse er et grovt overgrep mot kvinner. Kvinnelig kjønnslemlestelse er uakseptabelt i enhver form fordi skikken er en krenkelse av kvinners fysiske og psykoseksuelle integritet og representerer vold mot dem. I mange kulturer omskjæres både gutter og jenter. Men kvinnelig kjønnslemlestelse er mye mer alvorlig enn omskjæring av gutter. Kjønnslemlestelse av kvinner kan etterlate varig smerte, lidelse og i verste fall forårsake død. De umiddelbare skadene kan være smertesjokk, livsfarlige blødninger, infeksjoner, vanskeligheter med å urinere, blodforgiftning/stivkrampe, psykisk sjokk og død. De langsiktige skadene kan være tap av fruktbarhet, menstruasjonssmerter, smerter ved samleie, svangerskaps- og fødselskomplikasjoner og depresjoner (FN-Sambandet i Norge).

Det er satt i gang flere gode tiltak for å forebygge kjønnslemlestelse av jenter. Kvinnepanelet mener dette er grov vold mot kvinner, utført av deres egne foreldre. Det er viktig at det jobbes systematisk for å opplyse foreldre om skadevirkningene av kjønnslemlestelse av jenter, og at det er en ulovlig handling. Dersom de kjønnslemlester sin datter vil de begå en straffbar handling. Foreldrene trenger også verktøy for å kunne håndtere stigma de vil oppleve i minoritetsmiljøene og i sin egen slekt dersom de velger ikke å kjønnslemleste sin datter.

TILTAK:

  • Det må innføres spesielle bestemmelser i straffelovgivningen om vold og overgrep mot kvinner, bygget opp etter den svenske modellen Kvinnofrid. En parallell til den svenske lovgivningen om ”grov kvinnofridskränkning” må innføres snarest.

(http://sv.wikipedia.org//wiki/Grov_fridskränkning)

  • Alle kommuner må få en lokal handlingsplan mot vold i nære relasjoner
2.2 Samfunnsøkonomiske kostnader av menns vold mot kvinner

I NOU 2003: 31 Retten til et liv uten vold er det redegjort for nasjonale og internasjonale undersøkelser som belyser omfanget av menns vold mot kvinner og barn. Både nasjonale og internasjonale data indikerer at denne volden er et alvorlig samfunnsproblem. Det redegjøres også for internasjonale undersøkelser som belyser samfunnsøkonomiske kostnader forbundet med denne volden. For Norges del er det fremdeles store mangler i kunnskapen om omfanget av og kostnadene forbundet med menns vold og overgrep mot kvinner. Kvinnevoldsutvalget foreslo derfor at det skulle gjennomføres en nasjonal representativ undersøkelse for å kartlegge omfanget av denne volden.

Utvalget anbefalte videre at det skulle gjennomføres en kartlegging av de samfunnsøkonomiske kostnadene forbundet med volden. Etter Kvinnepanelets oppfatning er dette et godt redskap for å synliggjøre at konsekvensene av at hver fjerde kvinne i Norge utsettes for vold eller trusler om vold er omfattende.

TILTAK:

  • Det må iverksettes en større norsk undersøkelse som kartlegger de samfunnsøkonomiske kostnadene som følger av menns vold mot kvinner.
2.3 Tilbudet til dem som må flykte

FAKTA

Det finnes 52 krisesentre i Norge

http://www.noabuse.no/so/kri.htm

Folkeregisteret har to ulike klassifiseringer for personer som har behov for skjult adresse.

Kode 6, ”strengt fortrolig adresse”, er den strengeste. Adressen er da skjult for alle, også offentlige instanser, bortsett fra noen få personer i skatteetaten. Om lag 870 personer lever på denne koden, og det er grunn til å tro at en stor del av disse er kvinner og barn på flukt fra en mishandler. I tillegg kommer kode 7 ”fortrolig adresse”, som også omfatter kvinner og barn på flukt fra en mishandler.

I 2009 måtte 1734 barn flykte til et av landets krisesentre sammen med sine mødre. De som