Side:Kvinnepanelet.djvu/24

Fra Wikikilden
Denne siden er korrekturlest
2.1 Vold og mishandling

FAKTA

Internasjonalt:

Hver tredje kvinne i verden blir utsatt for mishandling, seksuelle overgrep eller andre former for vold i løpet av sin levetid. I Europa er vold i nære relasjoner hovedårsaken til uførhet og dødsfall blant kvinner mellom 16-44 år. Kvinnedrap blir ofte ikke etterforsket i land som India, Guatemala og Russland. Kidnapping og voldtekt av jenter var (og er) en del av krigføringen i mange land (Amnesty International).

I Norge viser undersøkelser fra NIBR og NTNU (2005) at hver fjerde kvinne utsettes for vold eller trusler om vold. Tallene på kvinnedrap i Norge er alarmerende høye. Norge har like mange partnerdrap som Spania sett i forhold til folketallet. Spania topper den europeiske statistikken med ca 70 partnerdrap i året.

Tall fra FN-organet United Nations Economic Commission for Europe (UNECE), som utarbeider samlede drapsstatistikker for mer enn 50 medlemsland i Europa, Sentral-Asia og Nord-Amerika, viser at det knapt er noe annet land der andelen kvinner som drepes, er så høy som i Norge.

Norge leverer ikke inn noen tall til FN-organet for hvem som står bak drapene på kvinner i Norge.

http://www.nytid.no/nyheter/artikler/20091015/til-spania-for-a-lare-om-partnervold/

Norge har internasjonale forpliktelser når det gjelder kvinners rettigheter og behov for beskyttelse. FNs kvinnediskrimineringskomité har kritisert Norge for mangelfull oppfølging av FNs kvinnediskrimineringskonvensjon Artikkel 6 som omhandler vold i nære relasjoner, voldtekt, menneskehandel og prostitusjon (NOU 2008: 4 Fra ord til handling s 24).

Forestillingen om Norge som et likestilt samfunn Forestillingen om Norge som beste elev i klassen og at kjønnslikestilling er oppnådd, kan fungere som en passiviserende faktor som hindrer videre utvikling og framskritt i arbeidet. De formelle strukturene i form av lovverk er på plass, likevel makter ikke samfunnet å bekjempe vold og overgrep på tilfredsstillende vis. Etter 30 år med krisesentre og økt fokus på menns vold mot kvinner, trenger vi fortsatt å styrke arbeidet. Uten sterkere satsning på dette området vil vi aldri oppnå reell likestilling mellom kjønnene.

Mannspanelet problematiserte menns vold mot kvinner slik:

”De profesjonelle aktørene på dette fagfeltet snakker ofte om menns vold mot kvinner som om det er snakk om en entydig type vold som utøves av en entydig gruppe menn. Mennene er forskjellige og volden som utøves er forskjellig med hensyn til både omfang, alvorlighet og systematikk.”

En svensk omfangsundersøkelse viser at den vanligste volden innenfor parrelasjonen er fysisk vold. Utenfor parrelasjonen er det seksuell vold som dominerer. Forskerne oppsummerer funnene med at ”det ikke finnes frisoner for kvinner”, og at seksuell trakassering og vold finnes i alle sammenhenger; på jobb, studieplassen, på gater og torg, og i hjemmet. http://www.brottsoffermyndigheten.se/default.asp?id=1852. Seinere undersøkelser i Norge og Finland har vist liknende resultater.

Privat anliggende Menns holdinger til vold avhenger av alder, skriver Amnesty International i en rapport som heter ”Hvem bryr seg? – en rapport om vold mot kvinner.”

En gjennomgående tendens i undersøkelsen er at yngre menn er mindre opptatt av menns vold mot kvinner enn eldre menn. Dobbelt så mange menn i den eldste aldersgruppen (45-60 år) betrakter vold mot kvinner som et samfunnsproblem, sammenlignet med den yngre aldersgruppen (18-29 år). Yngre menn definerer vold mot kvinner heller som et privat anliggende enn som et samfunnsproblem. Yngre menn snakker dessuten mindre om vold mot kvinner med venner, kollegaer og andre enn eldre menn (Amnesty International 2007). Dette betyr at det må settes i gang et storstilt holdningsarbeid, spesielt rettet mot yngre menn.

I Sverige har erfaringene med Kvinnofridsbalken i lovverket vært at det generelle kunnskapsnivået om vold og voldens virkninger er forbedret. Etter svensk lovgivning kan menn etter bestemmelsen om ”Grov kvinnofridskränkning” dømmes for systematisk vold. I Norge dømmes man for hver enkelt voldsepisode og ikke for systematisk vold. Ved systematisk vold, vold over tid, kan det være vanskelig for voldsofferet å huske alle de ulike voldsepisodene. Dette fører til færre domfellelser for vold i nære relasjoner.