sjonspoeng ved ulønnet omsorgsarbeid for små barn, eldre, syke og funksjonshemmede tilsvarende 18,1 prosent av 4,5 G, mot tidligere 4 G (3,00 pensjonspoeng). Slik pensjonsreformen nå gjennomføres vil dette gjelde dem som får pensjonen helt eller delvis beregnet etter nytt regelverk. Det vil si personer som er født i 1954 og senere. Det gis tilbakevirkende opptjening for ulønnet omsorg for små barn også for tiden før 1992. Årskull fra og med 1963-kullet vil få hele sin opptjening i ny folketrygd. Kvinnepanelet ber regjeringen så på hvordan kvinner som ikke gis omsorgspoeng etter nytt system kan kompenseres for den oppgaven samfunnet forventet at de skulle ta.
Selvstendig næringsdrivende og enkeltpersons-foretak Pr. 2008 er det nær 45.000 kvinner som driver for seg selv, enten som selvstendig næringsdrivende eller som eneste ansatt i eget aksjeselskap. De fleste av disse kvinnene driver innenfor tjenesteyting. Kvinnepanelet mener enkeltpersonsforetak vil kunne få et bedre tjenestepensjonstilbud gjennom at det dannes større pensjonskasser.
Kvinner som er hjemme
Ubetalt hjemmearbeid i familiene må kompenseres økonomisk ved skilsmisse og svare til det økonomiske tapet vedkommende har hatt ved å ikke delta fullt i det ordinære arbeidslivet. Ekteskapslovens regler ved skilsmisse bør forbedres slik at dette økonomiske tapet omfattes av oppgjøret ved skilsmisse. Det vises i den forbindelse til Pensjonskommisjonens vurderinger av dette spørsmålet, se
TILTAK:
- Det må legges til rette for pensjonskasser for små virksomheter.
- De kvinnene som pga omsorgsoppgaver i hjemmet før ny folketrygd ikke får godtgjort omsorgspoeng må kompenseres økonomisk. Dette for at de ikke straffes for omsorgsoppgaven samfunnet forventet at de skulle påta seg.
- Ekteskapslovens regler bør forbedres slik at det økonomiske tapet ved ikke å ha deltatt i arbeidslivet omfattes i et eventuelt skilsmisseoppgjør.
- Det gis full pensjonsuttelling i tjenestepensjonsordningene også for de som jobber deltid.
FAKTA
Film
Kvinner og menn er like godt representert i den offentlige filmutdanningen. Men når de kommer til filmbransjen er forholdene 20 prosent /80 prosent.
Norsk Filmfond 2002 – 2006 støttet 52 spillefilmer. Av totalt 191 nøkkelposisjoner (regi, produsent, manus), var det 35 kvinner mot 156 menn. (18 prosent mot 82 prosent) Menn har alle nøkkelposisjoner i 60 prosent av filmene. Utvikling i nøkkelposisjoner viser at det er ingen tydelig tendens. Kjønnsfordelingen ligger stabilt på 20-80 (pluss-minus). Det samme gjelder kjønnsfordelingen av støttemidler.
Kilde: ”Tallenes tale” (Kulturmeglerne 2006).
Teater
De mannlige skuespillerne har lengre yrkeskarriere enn kvinner. Gruppen av yrkesaktive menn er jevnere fordelt over ulike aldersgrupper, inntektsgrupper, ansiennitet- og stillingskategorier enn hva tilfellet er for kvinner. Kvinner faller utenfor etter fylte 40 år og får færre muligheter innenfor sitt yrke.
(Perduco kultur A/S)
Skuespillere i Norge opplever seksuell trakassering mer enn dobbelt så ofte som ansatte generelt. Hele 45 prosent av skuespillerne rapporterte at de har blitt utsatt for en eller flere slike handlinger i løpet av de siste seks månedene. I befolkningen generelt var det tilsvarende tallet 18 prosent.
Jevnt over er altså skuespillere også mer utsatt for hendelser som kan beskrives som seksuell trakassering enn resten av befolkningen.
(Telemarksforskning)
Festivaler
Av landets 63 rockefestivaler er det kun 1 kvinnelig festivalsjef (Norsk Rockeforbund) I andre sjangere er tallene jevnere. Norske festivaler melder at det av 78 medlemsfestivaler er 33 kvinner i førersetet.
Antall kvinner på festivalscenen 2010 var svært lavt, på tross av at det i norsk musikkliv de siste årene har vært en stor økning i antallet kvinnelige artister og frontfigurer.
