Side:Krag - Krøniken om hr Villum.djvu/79

Fra Wikikilden
Denne siden er korrekturlest
75

Historier om Menneskeskjæbner, som visnede eller raadnede i Ensomheden inde blandt Fjeldene; men de tre gevorbne Karer var langtfra sentimentale; for dem gjaldt det kun, at Mændene bar sine Skjæbner som Mænd og ikke klagede sin Nød, men holdt sig ranke til Døden. —

— Da alt var drøftet og fortalt, gol ganske rigtig Hanen, og Solen skinnede indad Vinduerne — slig som Jomfru Pepperlee havde forudseet.

Men som de skulde til at gaa hver til sit, nævnte Lieutenant Villum den forunderlige Hændelse oppe ved Dyreskar.

Capitainen snøftede velbehageligt og satte sig strax ved Bordet igjen. Han stoppede sig en ny Pibe og heldte nyt Øl i sit Krus; han var en Hund eller Fruentimmerhistorier.

Men da Lieutenant Villum havde endt sin Fortælling og Capitainen utaalmodig forlangte mere, — da var der sletikke mere.

„Himmelkreutz!“ raabte han, „er det slige Ammestuehistorier, Du opvarter gamle Folk med — og det sent paa Natten? At Du ikke skammer Dig, Din lille Hvalp!“