Side:Krag - Krøniken om hr Villum.djvu/49

Fra Wikikilden
Denne siden er korrekturlest
45

Hvor vilde hun ikke have elsket det Barn, som var hans Barn! Hvilken Rigdom vilde det ikke have været for hende! Og hvor lykkeligt Livet og Ensomheden vilde have været for hende, naar hun havde havt hans Barn diende ved sit Bryst!

Ak Gud! Ak Gud! Hvorfor blev hun ikke hans Elskerinde!

Og den Dag, da han forstod, hvilken uudslukkelig Lidenskab han havde tændt i hende — hvorfor tog han hende ikke da til Eie! Hun var jo hans; hun var jo bare hans; i alle sine Drømme, i alle sine Længsler, af hele sin brændende Sjæl! Ak hvorfor tog han da ikke al hendes Ungdom, som hun bød ham i Bøn og Jubel?

Men han trak sig tilbage fra hende. Strax efter reiste han langt bort.

Javist, kanhænde dette i Verdens Øine var rettelig handlet af ham. Og slig maatte han ogsaa handle slig som han var. Saa ædel og saa ridderlig, saa fin og saa tungsindig.

Men ak! hvorfor var han alligevel reist fra hende og ladet hende blive tilbage — saa fattig, saa fattig! Uden et Ord var han reist;